Stille, veldig stille....

Utrolig hvor stille det blir når barna er bortreist. Ikke det at det er så mye "bråk" med jenta vår i det daglige, men man merker veldig at hun ikke er her.

I dag skal vi hente henne :)

Klokka 19.00 starter oppvisningen og vi skal få se hva de har lært på årets rideleir. Jeg gleder meg til å se det, og jeg gleder meg til å få henne hjem igjen. Tomt uten henne.

Ikke det. Vi har kosa oss min samboer og jeg. Vi har vært ute og spist, vi har vært på kino. Men det er rart med det, etter noen dager merker man at noe mangler. Alltid godt å få de hjem igjen.

Tenk når de blir så store at de flytter ut... Det må være veldig rart. Men, man venner seg til alt. Det er viktig å huske på at man har barna til låns, i en viss periode i livet. Så flytter de ut og skal klare seg på egne ben. Det er vår viktigste oppgave som foreldre. Sørge for god "utdannelse" slik at de en dag står på egne ben. Rart å tenke på, at vi bare "låner" barna... Men for oss foreldre vil de jo alltid være barna, uansett hvor store de er.

Merker det på min egen mor. Jeg er "jenta hennes" ennå. Skjønner godt hun syntes det var tomt når jeg flytta ut. Det var bare hun og meg. Så var jeg borte. Jeg tenkte ikke på det på den måten den gang. Skjønner det nå.

Foreløpig, og forhåpentligvis i en god stund til, er go`jenta vår hjemme, vi låner henne fortsatt. Hun har mye igjen å lære før hun skal stå på egne ben. Jeg gleder meg veldig til å få henne hjem.

En god klem.....men det blir nok for flaut. En god natta`klem kanskje, det får jeg nok....