Ingen grunn til å deppe...

Sitter her og tenker på hvor heldig jeg egentlig er. Det er nok flere som akkurat i dag ikke vil kalle meg heldig siden jeg fra juli går inn i oppsigelsestid på jobben. Den berømte finanskrisa har jo rammet meg som jeg tidligere har blogget om.

(ref. Finanskrisen kom til meg også, En av jæv*** mange, men det er håp!, Hunting high and low og Ikke en hvilken som helst fredag)

Men allikevel. Det tror jeg vil løse seg, det er bare et spørsmål om tid og det at jeg kanskje må senke noen av kravene mine. Arbeidsledig har jeg ingen planer om å bli. En plan er ingen fasit, men planen er ny jobb helst så tidlig som mulig etter sommeren. Ny frisk på nytt sted.

Heldig. Hvorfor? Jeg har en samboer jeg har bodd sammen med i 16 år. Har aldri fått giftet oss, har bare ikke blitt sånn. Hvorfor vet jeg ikke helt, ingen grunn egentlig. Testamentet og samboerkontrakt er i orden, for mange år siden. I 1997 ble verden snudd opp ned da Elise ble født. Det største som noen gang har hendt oss. I dag er hun 12 og min aller største stolthet. Til de av dere som ikke har barn men planer om en gang i tiden å få, gled dere! "Glad i", får en helt ny betydning.

Jeg er heldig fordi jeg har et hus å bo i, i et område jeg vil bo. Jeg er heldig fordi jeg har dyr rundt meg. Elsker dyr. Alle dyr. Helst ville jeg hatt en pingvin, men det får greie seg med hest, hund og katt. Pingviner er utrolig søte.

Jeg er heldig fordi jeg er frisk. Det er det mange som ikke er.

Jeg har mye å være takknemlig for...

På hjemmesiden laget av Espen og Tone, Gjør en forskjell, ble det laget en "Takknemlighetsbok" etter at Tone døde. Det var mange som skrev i den, og det er viktig å tenke på hva man er takknemlig for, det er lett å glemme det i hverdagen...

Tone var ei jente som døde av kreft i februar i fjor. En trist historie om ei livsglad og humørfylt jente. Espen, hennes mann er min fetter.

Nå har han akkurat fullført boka som Tone begynte å skrive på mens hun var syk, Sammen til verdens ende...... Gleder meg til å lese boka...