Innlegg
Et umenneskelig press...
Stadig nye avisartikler bringer litt mer lys rundt Jackson`s liv den siste tiden. De 50 konsertene han skulle holde kan ha vært dødsstøtet.
Med skrantende helse og gigantgjeld skulle kongen av pop gjennomføre 50 konserter, blant annet for å kunne betjene den enorme gjelden. "De dreper meg hvis jeg ikke opptrer i London". Dette skal Michael Jackson ha sagt til en nær venn. Han var antakelig sliten, han var redd, han måtte prestere. Kanskje var det akkurat tanken på å gjennomføre noe så umenneskelig som 50 konserter som gjorde at hjertet stoppet?
Den nevnte legen som brått var borte har nå vært i kontakt med politiet, to avhør og han regnes ikke som mistenkt for noe. Han har besvart alle spørsmål og er en viktig person da han mest sannsynlig er den siste som så MJ i live.
Akkurat nå tenker jeg mest på det stakkarslige livet denne helten har levd de siste årene. År med dop og smertestillende, hemmelighetsfull, utilgjengelig, mystisk, superlativene er mange. Hvilket mareritt han må ha befunnet seg i, smertene var kanskje så store at han ikke orket tanken på alle konsertene som skulle gjennomføres i nærmeste framtid, kanskje han skjønte at han ikke ville greie det? At akkurat dette var noe som ville ta livet av ham, men han måtte gjøre det, hadde ikke noe valg. Gjelden var for stor....
Jeg hadde ikke trodd jeg skulle reagere noe særlig på at en mann som MJ er død. Denne mystiske mannen som jeg husker best med tivoli og apekatt, og vanvittig bra musikk. Men jeg reagerer. Det er en litt tom, rar følelse. Kanskje er det fordi det kom så plutselig. Kanskje er det fordi han var utsatt for et slikt press at han ikke taklet det. Kanskje fordi vi ikke vet hva som er skjedd. Hvorfor det er skjedd.
Hele verden er i sorg. Det er minnemarkeringer i hvert land, også i Oslo.
Med skrantende helse og gigantgjeld skulle kongen av pop gjennomføre 50 konserter, blant annet for å kunne betjene den enorme gjelden. "De dreper meg hvis jeg ikke opptrer i London". Dette skal Michael Jackson ha sagt til en nær venn. Han var antakelig sliten, han var redd, han måtte prestere. Kanskje var det akkurat tanken på å gjennomføre noe så umenneskelig som 50 konserter som gjorde at hjertet stoppet?
Den nevnte legen som brått var borte har nå vært i kontakt med politiet, to avhør og han regnes ikke som mistenkt for noe. Han har besvart alle spørsmål og er en viktig person da han mest sannsynlig er den siste som så MJ i live.
Nå kommer sikkert alle redselshistorier om MJ for en dag. Først ut er tidligere barnevakt Grace Rwaramba som forteller at hun flere ganger måtte pumpe magen hans for medisincocktails.
Det kommer antakelig flere historier lik denne...
Akkurat nå tenker jeg mest på det stakkarslige livet denne helten har levd de siste årene. År med dop og smertestillende, hemmelighetsfull, utilgjengelig, mystisk, superlativene er mange. Hvilket mareritt han må ha befunnet seg i, smertene var kanskje så store at han ikke orket tanken på alle konsertene som skulle gjennomføres i nærmeste framtid, kanskje han skjønte at han ikke ville greie det? At akkurat dette var noe som ville ta livet av ham, men han måtte gjøre det, hadde ikke noe valg. Gjelden var for stor....
Jeg hadde ikke trodd jeg skulle reagere noe særlig på at en mann som MJ er død. Denne mystiske mannen som jeg husker best med tivoli og apekatt, og vanvittig bra musikk. Men jeg reagerer. Det er en litt tom, rar følelse. Kanskje er det fordi det kom så plutselig. Kanskje er det fordi han var utsatt for et slikt press at han ikke taklet det. Kanskje fordi vi ikke vet hva som er skjedd. Hvorfor det er skjedd.
Hele verden er i sorg. Det er minnemarkeringer i hvert land, også i Oslo.
Vi bare synser, alle synser, alle har en mening. Alle tror noe, ingen vet. Men det kommer for en dag, alt kommer. Vi vil få svar på alt vi lurer på. Alle sammen...
3 kommentarer:
Du skriver fra hjertet, det er helt klart. Og det du skriver er trolig riktig. Det ble for mye for han. For mye av alt! Det var det første som slo meg da jeg så nyhetene om MJ's død på CNN. Det første jeg tenkte var: "Ondskapen i verden har drept Michael!"
Jeg har fulgt Michael siden "Thriller" kom. Det er et av mine første musikkminner. Da var jeg 4 år gammel. Jeg husker premiæren av musikkvideoen enda... Jeg ble litt skremt av selve videoen (så den lange versjonen!), men FOR et inntrykk musikken gjorde!
Michael har for meg vært en slags Jesus-figur. Jeg begynte å elske musikken hans. Etterhvert som årene gikk så jeg mer og mer hva slags person han var... Dette var en mann som ELSKET med stor E. Han tok kreftsyke barn til seg, og ga dem GLEDE i den siste tiden de hadde igjen.
Anklagene mot Michael er totalt hårreisende, og de som anklaget han burde ha vært skutt!!! Tenke seg å si sånne ting om en person som BARE vil elske, en som bare vil alle godt. - Det er SVÆRT lett å bli misbrukt i en slik situasjon: Michael ble misbrukt. Av alle. Til og med av mange som var nærme han.
Min mor sa til meg at.. Hadde det ikke vært ondskap i verden hadde ingen stjålet, drept, løyet.. Og akkurat det siste der: Å lyve. Ja. Michael gikk igjennom MYE faenskap, bla. så vi at karriæren hans raknet en del da folk jugde for å utpresse han for penger. Dette startet i 1993. Så i 16 år har han gått igjennom et helvete uten like pga. menneskets ondskap.
Og pga. denne ondskapen, dette misbruket av han som person, har Michael trolig blitt tvunget til å ta mer og mer medisiner, smertestillende, kanskje antidepressiva (hvem vet) osv. - Alt fordi SÅ MANGE VAR I MOT HAN!!!
Jeg finner nesten ikke ord for hva som har skjedd. Men jeg presser meg til å skrive uansett.
Michael fikk aldri en normal barndom, og derfor levde han den naturlig ut i voksen alder. (Jeg er i samme situasjon selv, jeg mistet alle tenårene mine og er nå 30 år gammel - jeg er IKKE normal heller... Jeg ser verden på en helt annen måte, nesten som Michael gjorde det!)
- Å leve som et barn i en voksen kropp fungerte selvfølgelig ikke så bra, men ikke fordi Michael var gal, for det var han ikke - KUN fordi verden ikke aksepterte HAN som han var. Annerledes. Michael var bare Annerledes.
Jeg har sett øynene hans i intrvjuene han har gitt over årene. Han mente BARE godt. Tro meg. Jeg er menneskekjenner. Og Michael var en av de beste. Et av de beste menneskene, kanskje DEN beste personen vi hadde i verden... Til han forlot oss.
Nå kan han ikke gi kjærlighet til de som trenger det lenger, ikke på samme måte. Men musikken hans vil gi oss styrke i fremtiden som kommer mot oss.
La oss lære av Michael. La oss redde verden. La oss spre budskapet hans om å ELSKE istedenfor å krige/å hate/å lyve. Hør på sangene hans, ta tekstene til dere, dypt... Og innse hvor FANTASTISK han var som ikke bare artist, men som person...
En viktig del av barndommen min døde da Michael gikk bort. En del av meg døde. Men den kjærligheten jeg føler for Michael vil aldri, aldri dø.
Vi elsker deg, Michael...
Thomas
Tusen takk Thomas, for flott og reflektert innlegg.
Jeg tror og som deg, Michael ville alle godt, tror ikke det fantes noe vondt i han.
Moonwalk boka hans er veldig bra, her kommer man litt "under huden" på han, skulle bare ønske han hadde skrevet en ny bok. En om de siste årene. Kanskje han har det? Vi kan jo håpe....
Det er helt sikkert riktig at MJ ikke ville noen mennesker vondt. Men han var ødelagt av sin far, og han har trolig ødelagt mye for sine barn, som han elsket, men likevel skadet. Og han var selv svært klar over hvor skadet han var, og hvorfor (se Lisa Marie Presleys kommentar). Likevel ble han ikke i stand til å beskytte sine egne barn. Ingen ønsket at han skulle dø så tidlig, jeg tror alle så at han var et godt menneske med et fantastisk musikktalent. Likevel, han var en som misbrukte barn, ikke for å skade dem, han trodde han gjorde dem "godt". Men han var en fare for barn. MJ var en komplisert person og et ødelagt menneske. Det fratar ham ikke hans unike talent. Men han bidro selv til sin tragedie, og til sine barns tragedie, og til noen av de barna han misbrukte. Det er sannheten.
Legg inn en kommentar