Samvittigheten gnager...
Read more...
Jeg vurderte buss. Jeg vurderte i veldig liten grad sykkel. Jeg vurderte ikke "beina". Det ble taxi til jobb i dag!
Første dag i ny jobb er fullført! Veldig spent og med hauger av sommerfugler i magen dro jeg avgårde til Ausenfjellet i morges. 14 dagers opplæring er i gang og jeg er enda mer tent nå enn tidligere, hvis det er mulig da....
Jeg har fått hilst på mange hyggelige mennesker, hvorav jeg husker noen av navnene, resten får komme etter hvert. Har fått sett litt av anlegget og gleder meg til å lære mer om ALT! Gjenvinning og resirkulering er utrolig spennende, noe forteller meg at jeg også etter mange år daglig kan lære nye ting. Dette blir spennende!
Atmosfæren i veggene var positiv, latteren satt løst og alle ønsket meg velkommen i gjengen. Jeg kunne ikke fått en bedre velkomst og gleder meg allerede til i morgen. Blir hentet av min nærmeste overordnede og i løpet av morgendagen henter vi leiebil.
Noen ganger hører man en historie som involverer flere personer, noen ganger deg selv, andre ganger andre.
Noen ganger hører man kun historien gjenfortalt av en person. Noen ganger kan historien bli helt annerledes om man også hører den andre parts oppfatning av saken.
Sakens kjerne er, alt er ikke alltid sort eller hvitt, det kan være flere farger du ikke ser, hvis du ikke spør. En sak har alltid flere sider, og de tøffe velger å høre begge sider før man selv danner seg en mening.
Så hvorfor skriver jeg dette? Jeg skal ikke gå i detalj. Noe skjedde for lenge siden, en trist historie med flere involverte. Jeg fikk jeg et spørsmål om hva, hvorfor og jeg satte stor pris på å kunne fortelle min versjon. Personen som spurte fikk et bilde av saken som nå inneholdt flere farger enn sort og hvitt.
Takk for at du spurte...
Jeg har hørt meg selv, og andre, blitt fremstilt som "den slemme" i enkelte situasjoner hvor noe er skjedd. Ikke så rart om man kun velger å høre den ene parts versjon. For den ene part oppfattes situasjonen akkurat slik som den blir fremstilt, men det er allikevel kun den ene parts historie.
Da var dagen her. Min siste ordentlige arbeidsdag i nåværende jobb. Skal innom jobben og levere bil etc mandag, men i dag er siste dagen jeg sitter inne og svarer telefoner og legger i ordre.
...er atter et ordtak hentet på nettstedet wikiquote. Flere kan leses her.
Noen sa en gang til meg at "bare vent, når unga begynner på skolen flyr tida fort, før du vet ordet av det er det konfirmasjon og bryllup, og du er blitt bestemor". Jeg smilte litt mens jeg tenkte at "tja, så stor forskjell blir det vel ikke". Hvor feil kan man egentlig ta? Etter at første skoledag var forbi har det gått slag i slag. Det er aktiviteter etter skoletid, det er lekser, det er ting som skjer. Tida går fort. Utrolig fort.
...er et norsk ordtak. Jeg kan jo alltids skrive den om: Den som vet mye, han mye glemmer.... Dette passer på oss akkurat nå, i hvert fall det med å glemme, men det kommer jeg tilbake til.
Jeg kan lese de fleste nyheter uten å la meg påvirke nevneverdig, særlig det meste om krig og elendighet, selvmordsbombere etc. Nyheter om vold mot barn gjør meg fortvilet, spesielt etter at jeg selv ble mor, noe som begynner å bli en del år siden.
Våkner og føler at øyet er litt klistret på en måte, atal følelse av å ha noe hengende over øyet. Ser meg i speilet og ser at jeg har fått en delikat liten pølse der det skulle vært et øyelokk. Synderen er gårsdagens ekle mygg i stua, tror jeg. Vi har kjøpt oss stilig Max Smekker. En sånn dings som griller insekter og ser ut som en tennisracket. Vi klasker rundt og brenner mygg, fluer og alt annet insektsgørr. Denne myggen fikk vi ikke tatt. Han svirra rundt oss og jeg kjente han stakk. Det klør litt på øyenbrynet. Drittmygg. Jeg fikk tatt den til slutt. Død. Men pølsa på øyelokket er der....
Litt tilbake til i går. Vil ikke fortelle så mye rundt dette med dyretolken jeg har kontakt med, men litt skal dere få høre. En utrolig spennende samtale i går ettermiddag ga meg ny informasjon om hva, hvor og hvorfor. Igjen kom det opp ting som i mine øyne ikke kan forklares på annen måte enn at denne damen kan det hun gjør. For ordens skyld kan jeg nevne at hun bor på en helt annen kant av landet enn hvor vi befinner oss. Jeg kjenner henne ikke, hun sier ting hun ikke kan vite. Det er sånn jeg føler det. Men det er en "tigerkatt" som spiller en rolle. Den er hvit med tigrete striper.
Gleder meg til at samboeren min kommer hjem slik at jeg kan få fortalt han alt det spennende dyretolken har sagt. Han er middels interessert, han er skeptikeren. Alt kan forklares mener han, men sier samtidig at om Jessy virkelig skulle finne på å komme hjem er det selvfølgelig veldig bra. Han mener det. Han savner også Jessy og vil ha henne hjem igjen. Synes kanskje at det er litt rart at dyretolken sier et par av tingene, men det kan jo være tilfeldig. En katt kalt "tigerkatten" spiller en sentral rolle i historien. Ingen av oss kjenner igjen en sånn katt fra feltet vi bor på.
Har alle tatt feriedag i dag? Ingen kø på veien? Ingen som har kræsja og skapt problemer i morgentrafikken?
Som skutt ut av rompa på en kanin var jeg på jobben før jeg rakk å si kaninbæsj i dag. Utrolig deilig, la oss alle håpe det blir like greit å kjøre hjem fra jobb litt senere i dag. Denne uka har jeg brukt mellom 1,5 til 2 timer hjem hver dag, i kø. Det har vært biler som står her og biler som står der, det har vært dulting her og kræsjing der.....
Men, det kunne vært verre! Det kunne vært jeg som hadde stått, jeg som hadde dulta eller jeg som hadde kræsja.
Takk og pris at det ikke har vært det! Og, i dag er det fræddan, deilige velkomne fræddan!
Blir litt spennende utpå dagen i dag også. Som noen av dere vet har Jessy`snuppen vår vært borte i altfor lang tid og jeg føler jeg har prøvd det meste når det gjelder å finne henne. Lapper både her og der er hengt opp og jeg har lokket og ropt som budeia på kua. Bare at når det gjelder å lete etter en katt er det litt som å lete etter nåla i høystakken. Kuer er lettere å se. Håpløst å gå og lete etter en katt...
Tilfeldig har jeg kommet over personer som driver med dyretolkning. Dette dreier seg om personer som klarer å kommunisere med dyr, som gir dyret en stemme. Var i utgangspunktet ganske skeptisk til dette, prate med dyr liksom, men på et nettsted som heter Sigra fant jeg ulike referanser fra personer som hadde benyttet seg av dyretolkning. Det de fortalte gjorde meg overbevist om at dette er noe noen faktisk kan. Jeg kan det ikke. Pratet med ei som jeg føler er dyktig i det hun driver med, hun fortalte meg ting hun ikke kunne ha visst om hun ikke hadde evnene. Veldig spennende det her. Vil ikke si så mye ennå men gleder meg til å få en telefon senere i dag.
Om det er noen av dere kjære lesere som har vært i kontakt med en dyretolk hadde det vært veldig spennende å få høre litt om deres erfaringer. Legg veldig gjerne inn en kommentar :)
For de av dere som er nysgjerrige kan det leses mer om emnet på for eksempel nettstedet Sigra.
Kjenner jeg får frysninger når jeg leser nyheten om at en person er funnet omkommet i Glomma, på Sørumsand. De mistenker at det kan dreie seg om en båtvelt og at flere personer kan ha falt i vannet. Båten er en gummibåt.
Dette er litt for nære hjemme, og muligheten for at jeg kanskje kjenner eller vet hvem denne/disse personene er, er tilstede. Huff, håper ikke det...men grøsser...
Man leser om ulykker daglig både på nett og i avisene, men det gjelder jo aldri noen man kjenner, eller gjør det det?
Jeg følger oppdateringer videre på VG, Dagbladet og RB.
Denne sommeren tør jeg påstå at jeg omtrent daglig har lest om drukningsulykker. Er det flere enn normalt eller er det bare jeg som har bitt meg mer merke i disse nyhetene i år? Ikke vet jeg, men jeg synes det har vært mange. For mange. For mange familier som har fått en forferdelig beskjed.
En liten notis i avisen rommer så uendelig mange følelser. Det kan være ulykker med bil, vann, ild eller annet. Er det ikke skjedd noe "helt forferdelig" er det ikke mye spalteplass tragedien får. Men tenk all sorg som ligger bak enhver slik notis.
Jaggu flyr tida fort når man har mye å gjøre. Det har ikke jeg.... Ser på telefonen, kunne det passe noen å ringe? Ringe nå? Ringe mange ganger?? Ikke det nei, ja-ja, jeg sitter nå her og venter da....
Normalt hadde det nok vært greit at det ikke ringer så mye. Da hadde jeg funnet nye prosjekter, ringt ut, booket møter....men ikke nå. Ingen flere møter skal bookes for meg her og det er 14 dager til jeg starter i ny jobb. Fram til da sitter jeg inne på hovedkontoret og svarer telefonen, legger inn ordre, skravler med kollegaer. Hyggelige kollegaer, så det er helt ok å være her, det er bare det at tida flyr så vanvittig sakte når ingen ringer. Misforstå meg rett, det ringer noen, og det kan virke som de alle ringer på samme tid, men så er det lang tid uten at noe skjer. Sakte glir sekundene avgårde...
I går var verdens trøtteste dag. Knapt noen telefoner og regnet høljet ned. Kjente jeg ble trøttere og trøttere. I tillegg sa det "knekk" hver gang jeg bøyde ryggen så jeg tror jeg hadde krangla litt med madrassen natta før. Ferien er tydeligvis over for alle dro hjem samtidig med meg i går, lange køer inn mot og ut av Oslo. Heldigvis hadde min gode halvdel laget klar middagen da jeg kom hjem. Pølsegryte. Hodet føltes dobbelt så tungt som vanlig så jeg la meg i badekaret, mmm, da ble jeg trøtt så jeg tok en time "på øyet" etterpå. Tror man blir ekstra tung i kroppen av å ikke ha noe å gjøre....
Utpå kvelden var jeg i kjempeform. Elise sitter nede og spiller DS, ser på TV, skravler på MSN. Halvdelen sitter nede og spiller strategispill. Jeg drar fram SingStar.
Det var den kvelden....
Nå har vi planene klare for det vanvittig rotete lille rommet oppe. Gjesterom har vi tenkt lenge, men kjedelig å ikke bruke det til noe annet også. Det blir spill/karaoke/fotball`rom. Vi håper vi får plass til den gamle hjørnesofaen fra stua der inne. Så hiver vi en aldri så liten TV på veggen, og vips så har vi et slikt rom. Sofaen kan også res opp når vi har gjester som ønsker å ligge over, moren min for eksempel. Det er stort sett hun som ligger over, og en og annen slapp sjel på nyttårsaften...
Kanskje jeg skal begynne å rydde rommet i ettermiddag? Eller en annen dag?
Planen er klar...
Tenker på lille Jessy`mor. Lurer på hvor hun er, om hun er? Hva hun eventuelt driver med akkurat nå. Hun har vært borte i altfor lang tid, om hun noen gang kommer hjem har jeg ingen anelse om, jeg håper fortsatt. Gråtass var borte i et år før han plutselig kom tilbake gjennom hekken, men det er en annen historie. Han er her nå. Hver dag. Koser seg i stolen, ser på oss med "våtfor-blikk" om morgenen da han kommer inn. Han er gammel nå, 14 år. Men verdens herligste gråe katt. Den herligste svarte og hvite er borte.
Tenk om hun helt plutselig kunne komme inn døra og si "mjau" igjen? Gjerne med en mus eller øyenstikker i munnen. Gjerne med kattunger. Vise frem. "Mjau". Savner lyden hennes, savner det harde dunket hun kom med når hun kosa hodet sitt mot hodet vårt. Savner hele henne....
Vet det er en fare at kattene kan bli borte når vi lar de være ute, men vil ikke ha det noe annerledes. Når vi bor som vi bor skal de få være ute. Komme og gå som de vil, da har de det bra. Men, helst skal de komme hjem igjen, hver dag...
11/8: Jeg lovet dere i dette innlegget en link til Santia med dykkebriller :) Trykk HER for å se de herlige bildene...
Hjem fra jobb i går og sola skinte. Ikke snakk om å lage noe middag her før et bad og noen minutter i sola var unnagjort.
Elsker sol! Elsker å bade! Elsker å slappe av.
Det var ingen protester hjemme. Elise hadde allerede besøk av ei venninne og befant seg oppi bassenget med dykkemasken godt plassert. Ser litt ut som Donald når den er på, en søt Donald.
Verdens herligste hårdott av en hund lå plantet i skyggen. Hun hadde allerede vært fotomodell og Elise viste herlige bilder av Santia med dykkebriller. Blinkskudd. Har foreslått å sende inn til Se&Hør om vi finner på en artig kommentar. Skulle gjerne ha vist de her men får sette en link til Elise sin hjemmeside når hun har fått kopiert inn bildene fra kameraet sitt.
I dag er det fredag. Ukens beste dag? Det er spådd sol ut helgen og jeg håper det stemmer. Er solhungrig, må bli kvitt gjellene som har kommet etter alt regnet i ferien, sol er bra.
I går kveld satt vi og småpratet litt om vi kanskje skulle ta en tur på campingen i helga. Kanskje, tror nok allikevel vi blir hjemme - i bassenget. Han nevnte kjekt at det var bedre å være der, så slapp vi å være hjemme og vaske huset i helgen. SÆRLIG!! Ingen klarer å sette en vaskeklut i hånda mi om sola skinner. Hybelkaninene kan bli store som bikkjer uten at jeg bryr meg! Lar jeg de bli store nok kan det jo hende de går ut av seg selv, så er problemet løst. Kjekt!
Husarbeid er ikke min sterkeste side. Synes det er møkk kjedelig å vaske hus. Prøvde oss med vaskehjelp en periode, men da måtte vi jo rydde før hun kom. Slitsomt.
Høres ut som det er ei rønne jeg bor i, er ikke så ille. Men, vi får ofte ikke ut fingern før vi vet det er besøk på gang. Da leker vi "svigermor kommer" og flyr rundt med filler og kost, bøtter og spann. Da blir det rent. Støvsuge må vi gjøre hele tida, ellers hadde alle bikkjehårene formert seg og blitt til mange Golden Retrievere på få dager, hår overalt.
Ønsker dere alle en solfylt, deilig helg. Nyt den! Det skal jeg...
Så er det bestemt, ikke akkurat nå altså, men nytt for noen av dere lesere vil jeg tro. Så snart tomta vår på Sørumsand blir solgt skal vi kjøpe oss en hest til.
Så en dokumentar på TV2 i går som rørte meg veldig. "Varmere dager". Den handler om Rikke som er narkoman, hun blir fulgt av et TV team vinteren 2007/2008, en ærlig og skremmende dokumentar om de menneskene de fleste av oss bare går forbi på gata.
Jeg også. Med dårlig samvittighet konstaterte jeg at jeg er lik alle andre man ser i dokumentaren, jeg er lik de som ikke bryr seg, de som går omveier "i tilfelle" de snakker til meg, vil ikke se, vil ikke bry meg. I går brydde jeg meg.
Rikke er ei utrolig varm og god jente som skriver utrolige dikt. Hun bor på gata. Om dagen sitter hun ute med en kopp i hånda, må ha penger til det neste skuddet. Om natta prøver hun å finne et sted og sove. Gjerne der trappene er oppvarmet, det er kaldt å ligge i sovepose, særlig når den er våt.
Med sekk på ryggen og en KIWI-pose i hånda går hun rundt med alt hun eier. Det er ikke mye, kun det mest nødvendige.
17 mai sitter hun utenfor T-baneutgangen, jeg tror det var ved Nasjonalteateret, med koppen i hånda. En stor, grønn regnfrakk er rundt henne, hun har caps. Med bøyd hode ser hun ned, koppen er i hånda, hun ser på alle som går forbi, hun gråter stille. Kanskje tenker hun på alt som kunne vært annerledes, "hvis bare"....
Jeg kjenner klompen i halsen blir større, har lyst til å hente henne og ta henne med hjem. Gi henne mat og drikke, en seng og sove i.
Men, jeg gjør det ikke.
Så varmt som det er nå - og jeg klager ikke (!!) - er det utrolig godt å ha muligheten til å avkjøle seg litt innimellom.
Bassenget i hagen har blitt brukt flittig de siste ukene og her følger et par videoer av halvdelen og go`jenta som har det litt gøy...
Hvem som vinner sprutekrigen varierer vel litt, men halvdelen har en tendens til å ta igjen det dobbelte av hva vi jentene klarer.
Et lite eksempel på dette var da jeg spruta litt vann på han - tenkte det var litt moro med vannkrig - hvorpå han bærer meg rett inn i dusjen med alle klærne på og setter på vannet. Du kan jo si at jeg ble en smule våtere enn hva han ble av den lille vannspruten min.....
Sånn er det som regel, han tar igjen det dobbelte....
Spekke og Alligatoren er ofte med og her koser vi oss masse......hver dag det er sol...!
Read more...
Og, ikke hvilken som helst jobb! Jeg fikk drømmejobben!
Sov ikke spesielt godt i natt, om det var fordi det var varmt, fordi go`jenta hadde overnattingsgjest (de sovnet på morgenkvisten...) eller om det var fordi jeg skulle på 3. gangsintervju i morges er jeg litt usikker på. Jeg tror det var en blanding.
Satte meg til rette i morges. Leste på nytt gjennom annonsen, søknaden, cv`n og sjekket hjemmesidene til firmaet. Klar! Kjørte avgårde, noe mer spent enn hva jeg var på fredag. Ikke så rart, denne gangen visste jeg at dette var drømmejobben, jobben jeg vil ha. Var ikke spesielt nervøs, men veldig spent.
Gjennomfører 3. gangsintervjuet, og jeg føler som sist at det har gått bra. Men, to personer til skulle inn. Vi var tre igjen, tre som alle ville ha jobben like mye. Tre som helt sikkert var like gode, gode nok for intervjurunde 3.
Frem til 13.30 gikk tålelig greit, men så kom tankene. Jeg vil ha denne jobben!! Siste person er antakelig ferdig nå. Var det dumt å velge å være den første? Skulle jeg ha vært sist? Slik at de da husket meg best liksom.... Valgte å være først, tenkte at om jeg virkelig gjør et knallintervju her vil de neste bli sammenlignet med meg.
Klokka 16.00 pakker jeg slukøret sammen pc`n og setter meg i bilen på vei hjem. Ikke et ord har jeg hørt. De lovet jo ingen tilbakemelding i dag egentlig, men fælt å vente. Jeg vil jo ha akkurat den jobben. I akkurat det firmaet.
Det er nesten så jeg hopper i bilsete da telefonen ringer. Jeg er i festningstunnellen. Det er sjefen! Om jeg har hatt en fin dag? Jo, takk som spør. En litt i overkant spennende dag kanskje.....
Du er innstilt som nr 1!! Om jeg kunne tenke meg jobben? JAA!! Jeg sa det til han, hadde han sett meg der og da ville han ha sett at smilet gikk trill rundt, forbi ører og alt.
Jeg smiler ennå. Jobben er min, jeg fikk drømmejobben.
Dette kalles effektivitet mine venner, og en god porsjon flaks og hell! Og kanskje en smule dyktighet i selve intervjurundene.
Min beste dag på lenge.....
Det er altså nå det gjelder. Rettere sagt i morgen tidlig, det er da det gjelder!
© Blogger templates Psi by Ourblogtemplates.com 2008
Back to TOP