Det er bare å ringe...

Herlig dag så langt. Sto opp da jeg våknet rundt kl 9.00, kaffe og avis ventet, og en røyk. Sola varmet og det så ut til å bli en deilig dag.

Klipte gresset, det blir litt gress når tomta er på et mål, men jeg synes det er helt ok å klippe gress. Rent bortsett fra alle fluene som plutselig synes jeg virker litt for interessant. Svetten rant nedover ryggen og jeg drømte om en dukkert i bassenget. Drømmen ble til virkelighet rett etter klippingen, mmm, deilig.

Tenker på lille Jessy`mor. Lurer på hvor hun er, om hun er? Hva hun eventuelt driver med akkurat nå. Hun har vært borte i altfor lang tid, om hun noen gang kommer hjem har jeg ingen anelse om, jeg håper fortsatt. Gråtass var borte i et år før han plutselig kom tilbake gjennom hekken, men det er en annen historie. Han er her nå. Hver dag. Koser seg i stolen, ser på oss med "våtfor-blikk" om morgenen da han kommer inn. Han er gammel nå, 14 år. Men verdens herligste gråe katt. Den herligste svarte og hvite er borte.

Tenk om hun helt plutselig kunne komme inn døra og si "mjau" igjen? Gjerne med en mus eller øyenstikker i munnen. Gjerne med kattunger. Vise frem. "Mjau". Savner lyden hennes, savner det harde dunket hun kom med når hun kosa hodet sitt mot hodet vårt. Savner hele henne....


Vet det er en fare at kattene kan bli borte når vi lar de være ute, men vil ikke ha det noe annerledes. Når vi bor som vi bor skal de få være ute. Komme og gå som de vil, da har de det bra. Men, helst skal de komme hjem igjen, hver dag...

Hunder kommer når man roper på dem. Katter noterer seg det man sier og kommer eventuelt tilbake til saken.

Mary Bly

Flere ordtak finner du her.

Jeg har ikke gitt opp håpet om at hun skal komme hjem. Kanskje det er akkurat denne helga telefonen ringer og noen lurer på om de har funnet katten vår, kanskje...

Det kjipe er når man ikke vet, bare lurer...