Og så kom kula...

Jeg har sagt det i lang tid.

Mens andre rundt oss har snørra og hosta, spydd og bæsja, har jeg sagt det, igjen og igjen: "Bank i bordet", "bank i stallveggen", "kryss i taket", vi har holdt oss friske hittil i år, alle sammen. Med lettelse har jeg sagt det. Er ikke moro når sykdommen kommer, særlig ikke når alle er syke samtidig, særlig ikke når man får alle sykdommene samtidig....særlig ikke da....

På lørdag sa jeg ikke det lenger. Tung i kroppen, med verkende ben og blasse øyne sto jeg opp. Ekkel følelse mellom nesa og halsen, øm. Kom meg noenlunde gjennom lørdagen men på søndag var det stopp. Kroppen sa blankt nei! Orket ikke ligge i senga lenger enn til 11:00, da verka ryggen. Fikk karret meg ut av senga og hivd en strikk på topplokket, tok på kosedressen, ut for å trekke litt frisk luft, der var det stopp. Måtte ha meg et bad for å få varmen. Etter badet var jeg utslitt så da sovnet jeg på sofaen, i flere timer. Da jeg våkna måtte jeg bade igjen, iskald, resten av kvelden var jeg slakt på sofaen. For en helg!

I dag dro jeg på jobb. Satt som en "snart-slakta-gris" ved pulten og prøvde å finne på noe fornuftig å gjøre. Kroppen ville ingenting......hadde ingenting der å gjøre, vet det, men hjemme hadde jeg sovnet, og jobben min slår seg ikke av selv om jeg er syk, telefonen ringer uansett......da kunne jeg like gjerne dra inn på HK, kanskje jeg til og med har fått smittet noen, kjempesmart.....!

Nå er stallen unnagjort for i dag, jeg satt som en "snart-slakta-gris" på halvveggen i stallen og gjorde nesten ingenting. Samboeren min ble sendt ut på oppdrag så han kommer ikke hjem før i kveld, ellers hadde selvfølgelig han dratt i stallen i dag....dengang ei......

Datter`n sitter ved siden av meg og spiser kveldsmat. Hun hoster. Vondt i halsen, har snart spist opp en halv eske Curamed.....fortsatt øm. Ja, ja, så kom kula til oss også, ingen vei utenom. Foreløpig ingen feber på hun som spiser kveldsmat, vi kan jo håpe den ikke kommer. "Bank i bordet", osv....

På forhånd kunne jeg kanskje ha gjort litt mer for å slippe unna, men jeg tror nå at forkjølelsen kommer "okke som" hva man gjør på forhånd. Smitten ligger i lufta, og det hostet og nyses overalt, det skal godt gjøres å ikke få "noe" i løpet av en vinter....

Men, 10 tips som kan være verdt å ta med seg når forkjølelsen først har meldt sin ankomst kan leses her. Jeg setter spesielt god pris på tips nr 10.....

Read more...

INGEN over, INGEN ved siden......

Dette må kalles tidenes utklassing!

Jeg var aldri i tvil om at Alexander skulle dra i land seieren og være Norges representant i Moskva, men at det skulle bli en så overlegen seier tyder på et virkelig samstemt Norge.

Jeg bøyer meg i støvet mens jeg fortsetter å nynne på "Fairytale", dette må være tidenes beste Grand Prix låt!

Lykke til i Moskva, vi kommer til å vinne alt, det er jeg sikker på!!

Read more...

Heia Alexander!

Det er lenge siden jeg har fulgt med på Grand Prix. I hvert fall er det lenge siden jeg har SETT på Grand Prix.

I år er unntaket kommet.

Tidligere år har jeg hørt på, gjespet, må jo liksom ha det med meg, men er ikke engasjert.

I år er unntaket kommet.

Da Alexander Rybakk entret scenen og sang "Fairytale" skjedde det noe. Den sangen gikk rett i hjertet mitt, jeg simpelten elsker den sangen. Han er fantastisk til å synge og sjarmerende for både 10`åringer og 80`åringer.

Nå gleder jeg meg til lørdag og forventer at han er Norge sitt bidrag i den internasjonale finalen. I år har vi nemlig mulighet til å vinne. Hvis Alexander er den som går videre fra Norge vel å merke.

Jeg sier "Heia Alexander" og nynner videre på "Fairytale".......

Read more...

Mørket lurer... Lyset vinner...

Noen ganger føler jeg meg tom. tom for energi. tom for krefter. Ikke sliten, ikke opplagt. Ikke deppa, ikke glad. Er det mørket?

Lei kulda, lei alle klærne, glad jeg ikke fryser. Glad jeg bor i et hus. Glad jeg har jobb. Glad jeg har dyr. Glad jeg har en familie. Men føler meg allikevel tom. Hvorfor?

Vet ikke. Noen ganger er det bare sånn. Føler meg litt utafor uten å skjønne hvorfor. Har jo ingen grunn til å være deppa? Kanskje jeg bare sov dårlig i natt?

Tror det er mørket. Gleder meg til sola kommer fram igjen. Lyser opp tilværelsen og gir energi. Sola er god! Varm og god!

Egentlig er jeg nok bare lei vinter og snø. Mest mørket. Blir trøtt når det er mørkt. Ekstra trøtt når det er ild i peisen, varmt og godt. Har det egentlig veldig bra. Ingen grunn til å føle seg nedfor.

Lukker øynene. Hører det spraker. Hører jenta mi som ler. Hører samboeren min ler. Smiler. Tomhetsfølelsen er borte. Smiler. Ikke mye som skal til.

Helt klart, det er mørket. Snart er det påske. Snart kommer den varmende sola. Gleder meg. Da skal jeg orke å gå tur igjen også. Det er godt å røre litt på seg, føles veldig godt å sette seg ned etterpå.

Er på stallen. Blir mørkt mens vi er der. Orker ikke gå tur når vi kommer hjem. Altfor mørkt. Snart blir det lysere, litt lysere for hver dag. Gleder meg for hver dag. Så kommer våren. Den beste årstiden av de alle. Man kaster ytterjakka, nyter solstrålene. Så sommer. Bader. Griller.

Jeg har mye å glede meg til. Først skal jeg glede meg over denne kvelden. Over at familien min er her. At de ler. At vi har ved i peisen som varmer. Dyra sover foran peisen. Koser seg masse. Vi har det bra. Ikke alle som har det.

Har ingenting å klage over, og jeg koser meg......nå gjør jeg det.....

Read more...

Hallo! Er det noen som kan høre meg?

Jeg er redd. Livredd. Tårene renner nedover kinnene mine, jeg banker. Tørker vekk snørr med den hvite genseren, hvorfor er det ingen som hører meg? Tårene renner, jeg er redd for å ikke komme ut. Jeg er 10 eller 11 år, på et senter, et stort senter, men husker ikke hvor. Det er stort. Det er heis.

Når noen sa "ikke gjør....", så måtte jeg gjøre. Det kunne være hva som helst. Kokeplater blant annet, utallige ganger måtte jeg prøve om de fortsatt var varme. Ser på plata. Ser på mamma. "Ikke ta på den, da brenner du deg", sier hun. Jeg ser på plata. Tar på den. Vondt. Måtte bare sjekke det ut selv.

På ferie. En diger stein`sak står på gresset. Det er et hull i den. Passer akkurat til lillefingeren min. "Ikke rør den, det er farlig"! Jeg ser på den. Lurer på hvorfor den er farlig. Passer akkurat til lillefingeren. Stikker inn fingeren. Gjør ikke vondt. Hvorfor sa de at den var farlig? Snurrer på hjulet. Vondt. Neglen er borte. Måtte bare sjekke det ut selv.

Jeg er redd. Livredd. Lite rom, ingen vinduer. Jeg banker. De sa at jeg skulle holde meg i nærheten. Ikke gå til heisen. Måtte bare sjekke det ut selv. Er i heisen og den står helt stille. Ingen dører som åpner seg. Tårene triller i strie strømmer og jeg hikster. Livredd.

Det er ikke mange minuttene, dørene åpner seg og jeg kommer ut. Fortsatt redd. En veldig skummel opplevelse som har gjort at jeg selv den dag i dag ikke er spesielt glad i heiser. Jeg tar heis, alltid hvis mulig, men jeg liker det ikke. Særlig ikke hvis det ikke er vinduer i den. Bare betongvegger. Ekkelt. Men jeg tar heis, vet jo at det som regel går bra.

Vi har alle noen fobier og dette er en av mine, som kanskje ikke kan kalles en fobi hvis jeg faktisk klarer å gjennomføre "oppdraget"?

Vepser er en annen. Disse ekle, sorte og gule skapningene som kun er tilstede for å forsure livet mitt sommerstid. Fullstendig panikk. Jeg fikk brist i albuen en gang på grunn av veps. Møkkaveps. Plutselig hang den i lufta, rett foran øynene mine, det sto Kristin i panna på den. Stikke Kristin. Stikke Kristin nå. Jeg løper bakover fortere enn jeg trodde var mulig, snubler i steinbedet og treffer steinhellene med albuen. Vondt. Må til legevakta, får beskjed om å holde albuen i ro i en uke. Rett før dåpen. Møkkaveps.

Heisskrekken igjen. Et eldre ektepar ble sittende fast i 8 timer i heisen. 8 timer!! Det er lenge i en liten heis. Hva gjør du når du må tisse? Du må jo tisse i løpet av 8 timer? Det står ingenting om dette i artikkelen, men de tar det hele med fatning. Sånt skjer. Men vil ikke å fortsette å bo et sted med en heis som virker når den selv vil. Det skjønner jeg veldig godt.

Read more...

Det er den dagen i dag...

Klokka er 07:15 og jeg står ute og "trekker frisk luft". Har satt i gang bilen for å få litt varme i den før jeg drar innover mot byen. Selv om det har snødd går det sikkert greit innover i dag, vinterferie og alt. Pc`n har jeg allerede satt på, det er det første jeg gjør når jeg har fått på øyer (linser) og skylt vekk lykketroll-sveisen.

Hviiiiiiiiiiiin!!
Jeg ser på veien at det begynner å bli en mistenkelig kø-dannelse, å nei, da har noen kræsja! Håper det er gått bra, håper ikke det er noen jeg kjenner... Neida, sikkert ikke kræsj, men køen blir lenger, nysgjerrig, veldig nysgjerrig, prøver å se ut mot veien for om mulig å se noe, men nei, ser ingenting.....æsj.......

På tide å hente bikkja å gå en tur? Nei, gi deg! Så nysgjerrig er jeg bare ikke!

"Santia, kom!", hoppende logrende ser hun på meg med store øyne. Jeg henter to bæsjeposer. Skrur av bilen. Håper hun er veldig på snuser`n så jeg kan få sett litt. Tar på båndet og trasker bortover fortauet, snus, snus, der blinker det, litt lenger ned i veien. Pratet med min bedre halvdel før jeg gikk, han ba meg ta med kameraet, men et sted går grensa, vel, har jo kamera på mobilen hvis det skulle passe sånn. Det passet sånn. Sender en mms så han blir oppdatert. Er jo ikke så ofte det er kræsj her.
Bondekjerring er jeg. En sånn som titter ut av vinduet, bak gardina, hvis jeg hører lyder. Alltid nysgjerrig. Grusomt nysgjerrig.


Med lange øyne ser jeg på de to bilene som har kjørt i hverandre. Gørr! Da kan jeg bare glemme å kjøre inn den neste timen, får vente litt. Trenger ikke sette meg i køen når jeg kan jobbe hjemmefra.


Klokka er litt over 9 og jeg har satt på bilen igjen. Det går greit på veien nå, på tide å komme seg inn til byen. Min bedre halvdel ringer, "har du dratt"?, jeg svarer som sant er at bilen og jeg snart er klare for å bevege oss innover. "Glem det", sier han, "trailere står i kø ved Hvam, uten kjetting".
Mandag morgen. Men, det kunne ha vært vesentlig verre. Det kunne ha vært jeg som kræsja, det kunne ha vært jeg som sto på E6. Glad det ikke er meg.

Jeg skrur av bilen igjen, i dag er tydeligvis dagen for hjemmekontor.
Det er den dagen i dag.
Det går helt fint. Telefonen ringer like mye hjemme som den gjør på kontoret, pc`n er alltid på og jeg er mobil.


Og jeg har ikke kræsja i dag.

Read more...

Året alt skjedde...

I dag har jeg hatt en ordentlig mimredag. Begynte med å se i et gammelt fotoalbum fra tiden på Bakketun folkehøgskole, dette var i 1990-91 og jeg var 17 år da jeg dro dit, ble 18 underveis i året.


Med håret rett ut til alle kanter, hullete olabukse og genser langt ned på skulder`n sto jeg i Verdal en høstdag i 1990. Nervøs. Tenk om jeg ikke ville få noen venner? Tror sjelden jeg har følt meg så liten som akkurat da.

Jeg trengte ikke bekymre meg. Vi ble en sammensveiset gjeng allerede første uken, og det er utrolig å tenke på alt vi opplevde dette året. Det skjedde noe hver uke, om det var "bryllup", "kjendisparty", "rosa aften", "barneselskap" eller "Bakketun`s 75 års jubileum".

Vi bodde sammen, vi gråt, vi lo, vi sang, vi gjorde alt. Alle som har vært på folkehøgskole et år vet hva jeg snakker om.

Man knytter sterke vennskapsbånd og noen holder man kontakten med for bestandig. Mange finner kjærligheten også, det gjorde ikke jeg, men venner fikk jeg.

Denne bloggposten er til dere alle jeg gikk på skolen sammen med! Håper dere alle har det bra der dere er i dag.

Savner dere...

Read more...

En nysgjerrig liten rotte...

Vannmenn trenger frihet og handlingsrom. Å være sterkt bundet til enkelt personer eller intimitet gjør dem frustrerte og rådløse. Vannmenn liker derfor å ha mange venner. Kommunikasjon er sentral for å utvide horisonten.Som et resultat av dette viser det seg gjennom at vannmannen er omtenksom overfor andre.

Dette er meg, for jeg er en vannmann. Født i året 1973 og en rotte i følge kinesisk astrologi. Jeg er av natur utrolig nysgjerrig, to ganger har jeg bestilt årshoroskop av Hai Lee Yang. Elsker å sette meg ned i sofaen med kaffekoppen ved siden av meg, lese om hva som er typisk og ikke-typisk meg selv, og jeg innbiller meg at det er utrolig hva som stemmer av det som står skrevet.

I horoskopet sto det i korte trekk at jeg ville være i "deep-shit" økonomisk høsten 2008 hvis jeg ikke tok noen grep. Med huslån, billån, campingvognlån og tomtekjøp ble det mange utgifter i måneden, vi refinansierte i august og hverdagen ble betydelig enklere. Så kom finanskrisa og økte renter, det gikk bra.

Horoskopet har fortalt mye om meg selv, mye om barndommen min stemmer utrolig bra. Mye om min personlighet stemmer, noe skulle jeg kanskje ønske ikke stemte så bra, men det stemmer....

Når jeg en gang dør er jeg overbevist om at jeg treffer igjen alle de jeg har vært glade i. Jeg vil ikke kalle meg kristen, jeg går aldri i kirken bortsett fra i begravelser og bryllup, men jeg ser ingen grunn til å leve her i 70 år for så å bare bli død. Hva er meningen med det? Selvfølgelig er det noe mer, selvfølgelig skal jeg møte igjen de som er blitt borte her, da skal jeg få svar på spørsmål om alt jeg lurer på. Det er ikke lite jeg lurer på! Hvorfor noen har valgt å ta sitt eget liv for eksempel? Gleder meg til å se dere alle igjen, men håper det er lenge til ennå altså. "Bestemor og bestefar på Etterstad" gleder jeg meg veldig til å se igjen. Jeg synes jeg lukter kamferdrops når jeg tenker på de. Det er mange år siden dere døde, om noen år ses vi igjen. Det er jeg sikker på!

Noen utdrag fra mitt personlige horoskop kan leses her:

Ascendant Trigon Mars

- yrkesmessig livsbane: Personligheten din er grov eller likefrem, og du investerer energi og entusiasme i alt du gjør. Din aggressive og altfor defensive holdning bringer deg i en konkurransesituasjon i forhold til andre. Det fører til mange arbeidskonflikter. Du er alltid villig til kamp. Likevel er du effektiv i dine handlinger så lenge du har frihet til å bestemme ting selv. Du er en god general, men en dårlig diplomat.

- personlig livsbane: Du gjør et voldsomt inntrykk, og folk blir som regel litt nervøse når du er tilstede. De som kjenner deg godt, vil verdsette din åpenhet, men de saktmodige og følsomme vil unngå ditt selskap - men det bryr du deg ikke om. Du er selvrådig og lettsindig og er derfor ofte utsatt for uhell. I utgangspunktet er du åpen og ærlig, så folk vet hvor de har deg.

Neptun i 4. Hus

- personlig transcendens: Atmosfæren omkring deg i din barndom var av en eller annen grunn farget av sorg. Det kan ha noe å gjøre med en forelder som var syk eller som følte seg forlatt eller ensom eller ulykkelig av annen grunn. Som en konsekvens av dette kan du ha vanskelig for å riste en ubestemmelig følelse av utilfredshet eller ulykke av deg. Det hjelper muligens å vite at denne følelsen utelukkende skyldes det du har lært i din oppvekst. Sett fra en positiv side får din følsomhet overfor andres humør deg til å bekymre deg om din partners og dine barns behov. Du blir muligens noen ganger nødt til å akseptere noe av et offer senere i ditt familieliv. Det er viktig for deg å akseptere at visse ting ligger utenfor din kontroll.

Hva mener dere?

Har dere tro på at det er mulig å finne ut noe om en person ut fra fødselstidspunkt og sted for fødsel?

Er det et liv etter døden?

Read more...

See you in 15...

I Finland sitter en 31 år gammel mann. Han er på ferie med kona og deres 3 måneder gamle barn. Han er sliten, sliten av alt. Ikke går det bra på jobben, ikke hjemme. Forandringer. Han hater forandringer. Lurer på hva han skal gjøre. Har allerede gjort litt da, men det er det bare han som vet. Svigerfar er også med på ferie, de skal på elgjakt etter at kona har reist hjem. Men først skal de bare slappe av og kose seg. De skulle bare ha visst. Ingen aner noe, ingen må vite. Pengene står på konto nå, sjekket det før han dro hjemmefra. Håper ikke kollegaen min merker noe, ikke riktig ennå. Skulle ønske ungen kunne slutte å skrike. Skulle ønske kona kunne slutte å mase. Skulle ønske kollegaen kunne slutte å mase. Orker ikke mer. Gidder ikke, alt går i dass uansett. Bare noen dager igjen nå så drar jeg. Langt bort. I hvert fall ikke tilbake til Piteå hvor jeg bor. Må greie å komme unna. Må! Har flybillettene klare.

I Finland sitter ei som nylig har blitt mor, på fanget har hun deres 3 måneder gamle barn. Jammen er det deilig å være på ferie, borte hjemmefra for en liten stund. Kanskje litt slitsomt å reise med et lite barn, men jeg koser meg. Koser meg masse, ser på mannen min, smiler. Føles som en evighet siden sist vi var på ferie. Barnet sover mye nå, mer enn før. Det var en litt slitsom periode helt i starten, da gråt barnet mye, men det er bedre nå. Mye bedre.
Hver kveld er vi ute og spiser, pappa er også med. Det er fint at han ble med. De skal på elgjakt. Men da reiser jeg og barnet hjem. Koselig at gutta kan være litt alene, gjøre det de liker aller best, elgjakt.
I kveld vil jeg spise noe jeg ikke har spist før, håper barnet sover når vi er på restauranten. Hun ser på mannen sin, ser på barnet, smiler.

Dette kunne vært historien i 1993. Jeg aner ikke. Jeg aner ikke hva som får noen til bare å forsvinne.

Det vi vet er at mannen forsvant, kona satt igjen hjemme med deres 3 måneder gamle barn. Nå er han tilbake etter 15 år.

Hvordan kan noen bare dra fra alt, uten et ord, uten en forklaring?
Hva gjør du når den du en gang elsket så høyt plutselig er tilbake?

Read more...

Han skulle hatt et høl i veggen...

Det er 20 blå ute, det er iskaldt. Nesehåra krymper seg, det er ikke ofte man føler liv i nesa, men når det er 20 blå, da kjenner man liv også der. Da kjenner man at man har hår i nesa. Ingen ok følelse, men alle har hår i nesa.

På soverommet skal det være kaldt i følge min bedre halvdel. "Det er mye bedre å legge seg i et kaldt rom", sier han. "Jeg sover mye bedre", sier han. "Det er fint for deg og, da snorker jeg mindre", sier han.
Jeg svarer med å si at han burde hatt et høl i veggen som vi kunne dytta han ut i. Så kunne vi trukket han inn igjen når rimfrosten sto ut av nesa på han. Da kunne vi ha satt på varmeovnen på soverommet. Jeg trenger ikke 20 grader når jeg skal sove, men over 10 hadde vært greit.

For noen år siden kjøpte han varmeteppe til meg. Jeg tuller meg inn i god og varm dyne hver kveld. Han hutrer mens han knekker dyna rundt seg. "Det blir fort varmt", sier han. Jeg er ikke enig. Jeg fikk varmeteppe fordi han ble enda kaldere når mine iskalde hender og iskalde tær fant veien under hans dyne, til hans varme kropp, da ble jeg varm, og varme fingre og tær trakk seg etterhvert tilbake til egen dyne. Da var han fortsatt kald. Da kom varmeteppe, på julaften. Jeg ble glad, nå fryser jeg ikke lenger. Men det hender jeg kjenner nesehåra fortsatt, for kaldt skal det være. Helst under 10.

Jeg fyrer i peisen i stua. Godt og varmt. Sikkert 28 røde grader. Han sitter og svetter, ser på meg med bedende øyne når jeg sier: "vi tåler en kubbe til". Han er ikke enig. Men i stua har jeg siste ordet. "Kle på deg", sier han. "Kle av deg", sier jeg. Han kler av seg. Jeg sitter da ikke i egen stue med sau på kroppen? Ullundertøy er et annet ord, det er for utebruk, der man skal ha på seg klær, mye klær.

I dag er jeg alene. Det er varmt og godt. Kanskje litt for varmt, men klage skal jeg ikke. Jeg fyrer til krampa tar meg og ser på gradestokken, fortsatt 2o blå, jeg tåler nok en kubbe til i før jeg tasser ned til det kalde rommet uten varmeovn, men med varmeteppe......

Read more...

Flaks, eller uflaks?

Jeg har blitt hestejente i voksen alder, alt takket være datter`n vår Elise som begynte å si hest før hun kastet bleia. Da hun var 5 år begynte hun på rideskole, og da hun var 10 år kjøpte vi egen hest. Har aldri angret, selv om "all" vår tid tilbringes i stallen. Der har vi gode venner med like interesser, og som innflytter på et lite tettsted gjorde dette at jeg fikk et godt nettverk i nærmiljøet.

Å drive med hest er en risikosport. Vi vet det alle, men vi kan ikke tenke på det. Vi tenker litt på det allikevel. Noen har blitt kastet av. Noen har blitt tråkket på. Noen har blitt bitt. Men det hører til sjeldenhetene, som regel blir man hverken kastet av, tråkket på eller bitt. Som regel er det bare kos og moro, og man lærer seg å tyde hestens språk, i hvert fall til en viss grad. Man ser når den er fornøyd, og når den ikke er fornøyd.

På stevner er det ekstra spennende, datter`n vår elsker å være på stevner. Konkurranseinstinktet er på topp, det er høy konsentrasjon og nervøsitet både hos rytter og hest. Hester kan faktisk være utrolig nervøse. Jeg har opplevd en hest som måtte ha sin beste venn inne på banen under et sprangstevne før den turte å hoppe.......utrolig, men sant!

Jeg fikk gåsehud da jeg så opptaket av paradeoppvisningen i Reykjavik i dag.

11 hester og ryttere skulle avslutte en flott konkurransedag med parade på isen. Isen brister, det blir en kamp på liv og død, og livet vinner. Videoen av kjempende hester og mennesker som gjør alt for å hjelpe er sterk.

Noen ganger kan man lure på om det er flaks eller uflaks, det viktigste er uansett at det gikk bra med alle.

Read more...

Hjelp! Jeg har blitt mor til gele-barn!!

Da jeg var gravid hadde jeg en drøm jeg aldri har glemt.

Jeg har to barnevogner jeg går tur med. I den ene vognen ligger to barn, i den andre ligger tre. De er så søte, om det er jenter eller gutter vet jeg ikke, men jeg er stolt. Så utrolig stolt over å gå med disse to vognene, det er ikke vanskelig heller. Jeg smiler. Jeg går, etterhvert kommer jeg til en hule. En hule i fjellet. Midt i rommet er det en stor kjele med vann, det er tent opp ved under kjelen og det bobler i vannet. Jeg tenker på suppe, det lukter godt. Jeg tar med vognene inn, setter meg på en stein, det er varmt, det er godt, det er suppe i kjelen.

Barna er så søte og snille, ikke en lyd lager de. Jeg sitter og nyter stillheten, luktene, roen jeg har. Så hører jeg en lyd. Jeg går til vogna, ser ned i den hvor det ligger to små barn, smiler, hyler! Barna er ikke barn lenger. De er i ferd med å bli til gele klumper. Jeg løfter de opp men de forsvinner som gele mellom fingrene mine. Jeg løper til vogn nr to, ingen barn igjen der heller, bare gele, slik som gele er før det stivner ordentlig.

Jeg våkner svett og skjelven, må ut å ta luft.

I ettertid har jeg prøvd å finne ut hva denne drømmen skulle bety. Jeg har ikke klart å forstå den, men jeg har aldri glemt den.

Kanskje drømmen ville si at det var en forandring på gang? Drømme-forandringen var ille. Og ille var bare forbokstaven.

Virkeligheten var ikke ille, men forandring? Det er klart det ble forandring...den største forandringen i vårt liv, og aldri har jeg vært mer glad!

Jeg synes det å tyde drømmer kan være vanskelig, du kan lese mer om hva våre vanligste drømmer betyr her.

Kanskje har du også hatt drømmer du ikke forstår?

Read more...

Snø-guden går berserk!!

Alle vi som bor på østlandet vet hva snø er. Vi vet hva 40cm snø er også, det er det som har kommet i løpet av de to siste dagene i Sørum.

Jeg elsker snø! Jeg synes det er gøy å lage engler og snøhuler. Det er ikke like gøy å måke vekk snø men det hører med det også. De to siste dagene har det blitt mest måking, ikke så mye engler og snøhuler.

Katta vår vil ikke være med ut, det er fordi hun blir borte....hunden vår er litt høyere og har hodet over snøen.....hun er med ut.

Ute og måker, kjenner jeg blir god og svett, litt deilig også, kan jo se på det som trening? Litt sånn konstant trening da. Når man endelig har måkt hele plassen og snur på hue så er det blitt nedsnødd igjen. Da er det bare å starte på nytt....

Det er mye klaging på brøytemannskapene. Hvor er de? Har de ikke tenkt å komme? Vi snør ned!

Jeg velger å gi en stor rose til alle dere som har vært ute og brøytet snø de siste par dagene, dere gjør en kjempejobb!

Hva skulle vi vel ha gjort uten dere, måkt alle veier med spade? Det går jo ikke......

Read more...

Speil, speil på veggen der, hvem er styggest i landet her....

Det er morgen. Jeg ser ut som et lykketroll. Håret står rett ut til alle kanter og jeg har sovemerker i ansiktet. Sparkelmassen, også kalt sminken, har jeg ikke fått på ennå.

Bare den kommer på ser jeg i hvert fall litt mer våken ut.

Jeg hiver hue inn i dusjen og skyller håret for å få vekk lykketroll`sveisen. Kliner inn litt skum og det såkalte limet jeg bruker som spray. Nå sitter det! På med sparkel`n, og vips ser jeg såpass ut at jeg kan bevege meg ute blant folk. Takk og pris for at jeg er jente, da har jeg lov til å rette opp litt.....

Hadde jeg tatt en liten kosetur til New York for å hilse på den hyggelige plastiske kirurgen Dr. Lorenc tror jeg selvtilliten min ville fått seg en kraftig knekk.
På forhånd ville jeg kanskje ha tenkt at han ville rette opp dette:

• skeivt øyenbryn på venstre side
• flekker i ansiktet etter ungdommens kamp mot kviser
• litt dårlig utforma overleppe
• mellomrom mellom fortenna
  

Etter å ha lest artikkelen om Monica Øien`s tur "over there" , i forbindelse med tv programmet "Gudene vet", er jeg overbevist om at listen min ville ha blitt vesentlig lenger. Dr. Larenc hadde mange tips og ideèr om hvordan hun skulle få et pent ansikt.

Monica - du er pen som du er!!

Jeg kan skjønne at folk lar seg overbevise om å gjøre alt mulig for å se så pene ut som mulige, særlig når du sitter og får dommen av en ekspert på kirurgi.....spørsmålet er bare om man noen gang blir fornøyd, eller om det alltid er noe nytt som bør fikses på?

Jeg velger å tro det siste....

Read more...

Trynefaktor!

Bilen er min arbeidsplass, og der sitter jeg, oftest alene..... Hva gjør man egentlig i bilen? Sånn rent bortsett fra å kjøre bil altså?

Jeg synger! Av full hals hvis den rette sangen kommer på radioen. Det er kanskje like greit at jeg sitter alene?

Jeg titter! Ser på "alle" som kjører forbi, eller som jeg kjører forbi, får med meg det de gjør... Ser på veien også, så mye som mulig....

Jeg tar bilder! Ikke så ofte, men akkurat i dag gjorde jeg det. Utrolig hvor mange ansiktsuttrykk man kan lage, hvis man vil....

Read more...

Det var da pokker så vanskelig det skulle være!

Heldig er jeg som har bil, føler jeg i hvert fall selv. Jeg kan kjøre hvor jeg vil og når jeg vil. Jeg slipper å bruke bena for å gå i butikken for eksempel, veldig deilig. Har aldri vært så lat som etter at jeg fikk "lappen" men gosh så deilig!
Stamper i kø daglig gjennom alle Oslo`s tunneler på vei gjennom byen, noen sitter på toget, de slipper kø, men har ikke frihet til å kunne dra akkurat når de vil. Det har jeg.
For jeg har bil og kan kjøre akkurat når det passer meg.

Prøver å ikke irritere meg over alle de andre elendige sjåførene, de er det mange av, jeg er ikke en av dem. Jeg kjører pent jeg, litt over fartsgrensa kanskje, men aldri uforsvarlig. Tror jeg da, hva de andre bilistene mener vet jeg ikke......
Jeg koser meg når jeg sitter i bilen, også i kø. Da kan jeg se hva alle andre som sitter i bilene sine driver med, om de peller nese, biter negler, drikker kaffe eller snakker i telefonen. Det er ikke lov, men det er det ingen som bryr seg om.
Jeg bryr meg, jeg har dings i øret så jeg kan prate så mye jeg vil. Betalt av jobben. Ikke alle har dings i øret har jeg sett.
Jeg er selger og kunne aldri hatt denne jobben uten sertifikat. Område jeg skal dekke er stort, litt håpløst å ta buss og tog fra A til B, det nytter ikke.
Det sier seg jo selv! Ligger i korta! Banna bein!

Ei dame i Sør-Korea er 68 år. Det er sikkert mange 68 år gamle damer i Sør-Korea men denne er spesiell.
Hun prøver å skaffe seg sertifikat.
771 ganger har hun forsøkt, nesten hver dag siden 2005. Dette kaller jeg en standhaftig dame med sterk viljestyrke.
Det er teorien som er vrien, hun må ha 60 riktige av 100 mulige. Hun ligger normalt mellom 30 og 50, alle de 771 gangene hun har forsøkt.

Noen som - med hånden på hjertet - kan si at de har den samme viljestyrken som denne damen? Jeg bare lurer...


Min kjære datter sier alltid "gul bil -gul bil - bilkræsj" når vi er ute og kjører - og hun ser en gul bil. Har gjort det i flere år, der er hun veldig standhaftig......

Read more...

Ute av kontroll

Uke 7:
Møte i Lørenskog mandag. Nyttårsball torsdag. Tannlegetime før møte i Lørenskog, kl 10:00. Salgsmøte fredag. Husk å ringe tante og gratulere med dagen onsdag. Se på nytt prosjekt i Hamar samme dag som møte i Lillehammer. Må innom HK i løpet av uka for å hente varene som skal til Gardermoen. Møte i Lillehammer er onsdag. Doffen på Gardermoen må ha varene før tirsdag. Hente varene på HK mandag. Etter tannlegetimen, etter møte i Lørenskog. Hente varene på ettermiddagen. Bake kake onsdag til nyttårsballet torsdag. Sjekk ut nytt prosjekt i Kongsvinger på torsdag. Husk å ta med kaka til nyttårsballet som starter kl 17.00.

Godt vi har a-plan, mobiltelefon, outlook og gule lapper! Eneste måte å huske hvem, hva og hvor!

Jeg lagrer og noterer overalt. Jeg er en racer til å notere i mobiltelefonens kalender, legger det inn i a-planen også, bare for å være sikker. I outlook setter vi noen røde oppfølgingsfaner, bare for å være sikker. I bilen ligger de gule post-it lappene med beskjeder.
Det piper og uler i telefonen om avtaler og huskelister. Jeg vet om alle for jeg har sjekket a-planen. Før jeg går til bilen for å kaste de gule post-it lappene logger jeg meg på outlook og krysser ut de røde fanene. Jobben er gjort. Opptil flere ganger.


Hva gjorde de i gamle dager? Lagret alt i knotten?

Read more...

Unnskyld at jeg spør.....

Vi har alle vært hos legen. Han sier hva som feiler oss og sørger for at vi blir friske igjen, noen ganger trenger vi medisiner, andre ganger holder det med en klapp på skulderen og en beskjed om å reise hjem og slappe av noen dager. Det vil gå over av seg selv. Det er den beskjeden vi liker best.

Vi slapper mer av etter legebesøket enn før vi dro, selv om vi har blitt noen kroner fattigere etter besøket. Klappet på skulderen koster en aldri så liten egenandel på ca kr 160 hvis du er der på dagtid, om kvelden koster klappet litt mer. Er barnet ditt under 12 år er klappet gratis.

Andre ganger er vi mer engstelige. Barna er annerledes syke, ikke forkjøla eller snørrete, ikke feber.... Kanskje har de kramper av noe slag, kanskje har de noe vi ikke har opplevd tidligere. Bekymret går vi til legen.

Han spør hva som er grunnen til at dere er kommet.

Du prøver å legge fram engstelsen din på best mulig måte, redd for å si noe feil, redd for hva det kan være. Du ser på barnet ditt, du ser på legen, han sover.

Kanskje kremter du litt, han våkner. Du tror kanskje du har misforstått, selvfølgelig sover han ikke. Han er jo en lege på jobb.

Han spør hva som er grunnen til at dere er kommet.

Du prøver igjen, selvfølgelig tok du feil. Du forklarer igjen så godt du kan, du ser på barnet ditt, du ser på legen, han sover!

Du tok ikke feil...

Dette skjedde i Fredrikstad. En bekymret mor tar med barnet sitt til legen, hun mistenker noe så alvorlig som cerebral parese, og legen klarer å falle i søvn hele 5 ganger på den tiden hun er der, 1 time og 45 minutter.

Tenk deg legen! Flau? Det bør være en tankevekker om du sovner på jobb, midt under en konsultasjon med en pasient. Det hjelper ikke om du er aldri så overarbeidet eller stresset, det hjelper ikke om du synes det er vanskelig å si nei, det er på høy tid å bestille time hos en god kollega, en med sykemeldingen klar.

Read more...

Jeg er ikke sinna, bare veldig, veldig skuffet.....

Folk flest kjenner den gode naboen, han vi alle ønsker å bo i nærheten av. Han som hilser blidt når vi kommer hjem fra jobb, han som foreslår å hente posten, klippe plenen og vanne buskaset ditt når du reiser på ferie, han som synes det er hyggelig at du har fest langt inn i de sene morgentimer, han slår av en prat over busken og tar en kaffe med deg på verandaen. Den hyggelige snille naboen.....han som skal flytte.......

Hva skjer så når monster`naboen flytter inn ved siden av deg? Han synes busken din er for høy og bikkja di er stygg, han blir voldsomt grinete når du fyrer gressklippern i helga og ville aldri funnet på å vanne busken din eller ta inn posten for deg. Han synes eiketreet ditt er for høyt og vil stevne deg for retten for å få det fjernet. Han tisser på dørmatta di og legger råtne egg i postkassa di.
Han liker deg ikke og skulle egentlig ønske at han bodde langt inni skauen, men det var ikke noe ledig hus blant "Snipp & Snapp", han fikk huset ved siden av deg.....avertert på Finn.no.....nå håper han at du skal flytte.....

Det skjedde igjen i dag. En 69 år gammel mann ligger bevisstløs etter en krangel om en parkeringsplass, denne føyer seg inn i rekken av nabokrangler som ender litt for galt.

Med et raskt lite tastetrykk: "nabokrangel", på Google fant jeg 10300 artikler på 0,03 sekund.



Kjære egne gode naboer, takk for at dere bor der dere bor, håper dere aldri flytter!

Read more...

Kunne de være så vennlig å holde kjeft?

Tenk deg at du ligger på fødestuen, endelig er dagen her og barn nr 1, 2 eller 3 er på vei. En krevende og tøff situasjon der og da, men du aner at om bare en aldri så liten stund er du mer glad enn du noen gang har vært.
Et nytt liv, det må bare gjøre bitte litt vondt først...


I et øyeblikks ubetenksomhet kommer du til å spytte ut noen ikke helt velvalgte gloser under en rì, det kan jo skje den beste....det er enkelte ganger det er lov å si noe mer enn "au"......en fødsel er èn sånn gang, det tror jeg de fleste som noen gang har født et barn kan være enige om.

Men nei, jordmora mener du har påkalt djevelen og fortjener en tøff fødsel!??!
Å påkalle djevelen på slik en måte vil gjøre smertene verre, men som den engelen hun er foreslår hun bønn slik at det kanskje kan bli noe lettere....

Hva sier du da?
Helt ærlig, hadde det stått en jordmor over meg på fødestua en vakker dag for ca 12 år siden, og fortalt meg at jeg tilkalte djevelen når jeg sa "f***" under en rì vet jeg jammen ikke hva jeg hadde gjort. Antakelig bitt tenna sammen og gjort det samme som paret det her er snakk om, ingen verdens ting fordi jeg ikke helt skjønner hva som skjer.....



Men, enkelte ganger er enkelte personer på feil sted til feil tid. Noen kan ha godt av å finne en annen arbeidsplass, la oss håpe at denne jordmoren er en av disse som snart befinner seg et helt annet sted.......

Read more...

Enda en "etter-jul`egave" for oss med stor rompe??

Noen av oss har rompa full av gjeld og gleder oss som unger på julekvelden så fort vi hører ordet "rentekutt"!! Jeg er en av dem....
Det er ikke alle som kjøpte bolig når de var "billige", og selv om vi kanskje gjorde det, så er det jo alltid muligheter for å skaffe seg mere gjeld, om det er ny bil, båt, campingvogn, hest, oppussing, ny sofa, tur til månen eller "gud vet hva"! Nå skal ikke jeg klage så veldig mye, men jeg kjenner på gleden over at renta kanskje kuttes med 0,5 prosentpoeng!! Og enda mere fram mot sommer`n :)
Det gjenstår selvfølgelig å se at vår bank følger Norges Bank da, men det tar jeg som en selvfølge....!?

Men, her sitter jeg og lurer på hva jeg skal bruke de "ekstra" pengene til..... Rett over veien sitter kanskje en som nettopp har mistet jobben. Daglig møter jeg på historier om de som har mistet jobben, en tragedie for de som er berørt. Om jeg ikke kjenner de selv, så rører historiene meg. Det er folk som deg og meg, folk med gjeld som skal betjenes og som får nye regninger dumpende ned i postkassa hver dag.... Hvordan greier de det? Søke nye jobber i et marked som er mettet? Klarer dere å være positive?
Det er dere jeg tenker på!
Jeg har det bra som jeg har det jeg.....

Read more...