Året alt skjedde...

I dag har jeg hatt en ordentlig mimredag. Begynte med å se i et gammelt fotoalbum fra tiden på Bakketun folkehøgskole, dette var i 1990-91 og jeg var 17 år da jeg dro dit, ble 18 underveis i året.


Med håret rett ut til alle kanter, hullete olabukse og genser langt ned på skulder`n sto jeg i Verdal en høstdag i 1990. Nervøs. Tenk om jeg ikke ville få noen venner? Tror sjelden jeg har følt meg så liten som akkurat da.

Jeg trengte ikke bekymre meg. Vi ble en sammensveiset gjeng allerede første uken, og det er utrolig å tenke på alt vi opplevde dette året. Det skjedde noe hver uke, om det var "bryllup", "kjendisparty", "rosa aften", "barneselskap" eller "Bakketun`s 75 års jubileum".

Vi bodde sammen, vi gråt, vi lo, vi sang, vi gjorde alt. Alle som har vært på folkehøgskole et år vet hva jeg snakker om.

Man knytter sterke vennskapsbånd og noen holder man kontakten med for bestandig. Mange finner kjærligheten også, det gjorde ikke jeg, men venner fikk jeg.

Denne bloggposten er til dere alle jeg gikk på skolen sammen med! Håper dere alle har det bra der dere er i dag.

Savner dere...