Hjelp! Hjelp! Jeg har fanget et troll.....!

Mens jeg satt i bilen på jobb i dag hørte jeg en historie på P4 som jeg bare må bringe videre.

En pleier som jobbet på et dagsenter som blant annet aktiviserer mennesker med down syndrom hadde kommet hjem fra arbeid da han fikk en telefon fra en mann som brukte å være på dagsenteret.

"Hjelp! Hjelp! Jeg har fanget et troll...!", sa mannen.

Pleieren blir lettere forvirret men antar at det her er skjedd en misforståelse. Selvfølgelig har han ikke fanget et troll. Han ber mannen roe seg ned og gir tydelig beskjed om at dette kan de snakke om "i morgen" på dagsenteret. Det kan virke som mannen godtar dette og pleieren smiler nok litt for seg selv da telefonsamtalen er slutt.

2 1/2 til 3 timer senere ringer telefonen hjemme hos pleieren på ny. Det er samme mann som sist.
"Hjelp! Hjelp! Jeg har fanget et troll...!"

Pleieren skjønner nå at noe kanskje ikke er helt som det skal. Pliktoppfyllende og ansvarsfull som han er drar han hjem til mannen for å undersøke hva som gjør han så urolig.
Mannen virker stresset når pleieren kommer hjem til han. Han geleider pleieren med seg bort til do`døra.

"Han er der inne, og jeg har låst døra så han ikke kommer ut!"

Pleieren sier at de nesten må låse opp slik at han får sett trollet. Han åpner døra og innenfor sitter en dverg, eller en kortvokst person, med innsamlingsbøsse.

Stakkars begge to. Stakkars han med down syndrom som for alvor trodde han hadde fanget et troll. Stakkars den kortvokste som tilbrakte opptil mange timer inne på denne personens do...han som bare var ute for å samle inn støtte til en god sak....

Jeg ser helt klart at det her ikke er spesielt pent å le, men jeg lo så tårene trillet da jeg hørte historien. En utrolig, ufattelig historie....