Er jeg lykkelig?

Hva er egentlig lykke? Når er man lykkelig?

I Wikipedia står definisjonen på lykke: Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.

Det kan altså bety så mangt. For meg er lykke å få høre fra mine kjære at de er glade i meg. Jeg sier alltid "jeg er glad i deg" til min kjære datter før hun legger seg, noen ganger svarer hun "jeg er glad i deg og" tilbake, da føler jeg meg lykkelig. Til min bedre halvdel er ordene: "sov godt, drøm søtt" og "ser deg i morgen" fast prosedyre. Nuss i panna, nuss på haka, nuss på øynene. Jeg smiler når det er sagt, jeg smiler når det er gjort, hver kveld. Er jeg lykkelig da? Jeg tror det...

Jeg føler en lykkefølelse når jeg får til det jeg ønsker i jobbsammenheng.

Jeg føler lykke når jeg har penger til å kjøpe det jeg ønsker meg, noe til overs etter regninger.

Men oftest føler jeg meg ikke lykkelig pr definisjon, det kommer fram i små glimt fordi noe skjer, kanskje en tilbakemelding som gjør meg glad? Ikke at jeg går rundt og er misfornøyd, men lykkefølelsen er ikke alltid tilstede. Jeg er glad for at jeg har familien min, jeg er glad jeg har en jobb jeg trives i, jeg er glad vi har venner og noe å bruke tiden på, f.eks stallen, men lykkelig?

Kanskje er det jeg som legger for mye i dette ordet? Var nok lykkelig i stor grad da jeg var nyforelsket for 16 år siden, men forelsket er jeg jo ikke lenger, nå er jeg glad i.....det er faktisk en bedre følelse enn forelskelsen. Å være forelsket er slitsomt. Alltid spenninger. Alltid usikkerhet. Ingen trygghet.

Nå har jeg sikkerhet og trygghet, det gir meg en veldig god følelse. Men lykke? Hva er egentlig det?

Hva forbinder du med lykke?