Unnskyld at jeg spør.....

Vi har alle vært hos legen. Han sier hva som feiler oss og sørger for at vi blir friske igjen, noen ganger trenger vi medisiner, andre ganger holder det med en klapp på skulderen og en beskjed om å reise hjem og slappe av noen dager. Det vil gå over av seg selv. Det er den beskjeden vi liker best.

Vi slapper mer av etter legebesøket enn før vi dro, selv om vi har blitt noen kroner fattigere etter besøket. Klappet på skulderen koster en aldri så liten egenandel på ca kr 160 hvis du er der på dagtid, om kvelden koster klappet litt mer. Er barnet ditt under 12 år er klappet gratis.

Andre ganger er vi mer engstelige. Barna er annerledes syke, ikke forkjøla eller snørrete, ikke feber.... Kanskje har de kramper av noe slag, kanskje har de noe vi ikke har opplevd tidligere. Bekymret går vi til legen.

Han spør hva som er grunnen til at dere er kommet.

Du prøver å legge fram engstelsen din på best mulig måte, redd for å si noe feil, redd for hva det kan være. Du ser på barnet ditt, du ser på legen, han sover.

Kanskje kremter du litt, han våkner. Du tror kanskje du har misforstått, selvfølgelig sover han ikke. Han er jo en lege på jobb.

Han spør hva som er grunnen til at dere er kommet.

Du prøver igjen, selvfølgelig tok du feil. Du forklarer igjen så godt du kan, du ser på barnet ditt, du ser på legen, han sover!

Du tok ikke feil...

Dette skjedde i Fredrikstad. En bekymret mor tar med barnet sitt til legen, hun mistenker noe så alvorlig som cerebral parese, og legen klarer å falle i søvn hele 5 ganger på den tiden hun er der, 1 time og 45 minutter.

Tenk deg legen! Flau? Det bør være en tankevekker om du sovner på jobb, midt under en konsultasjon med en pasient. Det hjelper ikke om du er aldri så overarbeidet eller stresset, det hjelper ikke om du synes det er vanskelig å si nei, det er på høy tid å bestille time hos en god kollega, en med sykemeldingen klar.