torsdag 12. februar 2009

See you in 15...

I Finland sitter en 31 år gammel mann. Han er på ferie med kona og deres 3 måneder gamle barn. Han er sliten, sliten av alt. Ikke går det bra på jobben, ikke hjemme. Forandringer. Han hater forandringer. Lurer på hva han skal gjøre. Har allerede gjort litt da, men det er det bare han som vet. Svigerfar er også med på ferie, de skal på elgjakt etter at kona har reist hjem. Men først skal de bare slappe av og kose seg. De skulle bare ha visst. Ingen aner noe, ingen må vite. Pengene står på konto nå, sjekket det før han dro hjemmefra. Håper ikke kollegaen min merker noe, ikke riktig ennå. Skulle ønske ungen kunne slutte å skrike. Skulle ønske kona kunne slutte å mase. Skulle ønske kollegaen kunne slutte å mase. Orker ikke mer. Gidder ikke, alt går i dass uansett. Bare noen dager igjen nå så drar jeg. Langt bort. I hvert fall ikke tilbake til Piteå hvor jeg bor. Må greie å komme unna. Må! Har flybillettene klare.

I Finland sitter ei som nylig har blitt mor, på fanget har hun deres 3 måneder gamle barn. Jammen er det deilig å være på ferie, borte hjemmefra for en liten stund. Kanskje litt slitsomt å reise med et lite barn, men jeg koser meg. Koser meg masse, ser på mannen min, smiler. Føles som en evighet siden sist vi var på ferie. Barnet sover mye nå, mer enn før. Det var en litt slitsom periode helt i starten, da gråt barnet mye, men det er bedre nå. Mye bedre.
Hver kveld er vi ute og spiser, pappa er også med. Det er fint at han ble med. De skal på elgjakt. Men da reiser jeg og barnet hjem. Koselig at gutta kan være litt alene, gjøre det de liker aller best, elgjakt.
I kveld vil jeg spise noe jeg ikke har spist før, håper barnet sover når vi er på restauranten. Hun ser på mannen sin, ser på barnet, smiler.

Dette kunne vært historien i 1993. Jeg aner ikke. Jeg aner ikke hva som får noen til bare å forsvinne.

Det vi vet er at mannen forsvant, kona satt igjen hjemme med deres 3 måneder gamle barn. Nå er han tilbake etter 15 år.

Hvordan kan noen bare dra fra alt, uten et ord, uten en forklaring?
Hva gjør du når den du en gang elsket så høyt plutselig er tilbake?

4 kommentarer:

Anonym,  12. februar 2009 kl. 18:24  

hvorfor har du skrevet denne historien som om det var sånn det var i 1993? det vet du ingenting om

Kristin 12. februar 2009 kl. 19:01  

Du har helt rett, jeg vet ikke. Har absolutt ingen anelse om hva som er skjedd. Prøver bare å sette meg inn i hva som får noen til å plutselig å "droppe alt"...

Anonym,  12. februar 2009 kl. 19:07  

Legg merke til at Kristin også skriver: "Dette kunne vært historien i 1993. Jeg aner ikke."

Anonym,  12. februar 2009 kl. 22:33  

Og nå har han et barn, som har trodd at faren var død de siste 15år.
Hei og hå for et juleselskap det skal bli...

Alt folk får seg til

Jeg har plassert min blogg i Lørenfalletnorske bloggkart!

  © Blogger templates Psi by Ourblogtemplates.com 2008

Back to TOP