Finanskrisen kom til meg også...

Ja, ja, sånn kan det altså gå. Jeg ville juge hvis jeg sa det kom som en bombe at finanskrisen også rammet firmaet jeg jobber i. Som selger innen bygg- og anlegg har det ikke vært voldsom aktivitet den siste tiden. Når man i tillegg skal jobbe seg inn i et område hvor vi ikke er representert har veien vært tøff.

Men jeg har elsket jobben, helt siden august i fjor. Har elsket friheten det gir å kjøre rundt på hyggelige (salgs)besøk og treffe de som jobber på byggeplassene. De siste par månedene har jeg også - tross alt - klart å skaffe nye kunder, som nå så vidt har begynt å handle. Men det hjelper så lite. Uansett om vi hadde fått alle prosjekter som hadde oppstart er vi for mange ansatte i forhold til mengden prosjekter.

Dessverre for meg er jeg sist ansatt, først ut. Sånn er livets harde skole.

(alle ansatte har fått informasjon så jeg sprenger ingen bomber med dette blogginnlegget)

Jeg har nå to valg.

1. Jeg kan legge meg ned, gråte og synes synd på meg selv (har blitt litt av det i dag, men nå er det slutt!)
2. Jeg kan bite tenna sammen og satse alt på ny jobb innen kort tid.

Jeg velger det siste. Oppsigelsestiden min starter først i juli og gjelder ut september. Når situasjonen er som den er vil jeg helst starte med nytt mot og frisk pust så snart som mulig et helt nytt sted. Forhåpentligvis fortsatt innen salg som jeg stortrives med. Muligens innen en ny bransje.

Har vært i bygg- og anlegg siden april 2000 så kanskje jeg burde prøve noe helt nytt?

Jeg biter i hvert fall tenna sammen, krysser fingrene for at mine gode kolleger "greier biffen" og at markedet snart snur. Det snur alltid, det er bare et spørsmål om når.

Jeg har ingen sinte følelser overfor noen jeg har jobbet sammen med, kun lei meg for at det denne gangen var meg finanskrisen rammet. Men det var det eneste riktige, dessverre. Noe har jeg i hvert fall lært av dette korte året, og det er at det er salg jeg vil jobbe med...

Lykke til, til alle andre som er rammet....og meg selv.....