Med is i årene trosser vi vær og vind...

"Kom da", roper vi. "Kom da"!

Ingen tegn til reaksjon. Øverst på beitet med kjeften full av gress har han ikke øyne for annet enn gress. Rett og slett gress.

Så da vandrer vi da, bortover bakken, rundt haugen, opp bakken. Der står han. Feit og fornøyd.

Han spiser. Han spiser hele tiden. Tviler egentlig på at han sover noe som helst, tror ikke han har tid....

Men, slutt på spisinga for et par timer, nå er det ridetime.

Ida på Figaro, Kristina på Prinsen og Elise på Zorro.

Det høljer og vi har ikke regntøy. Vel er jakka til Elise vannavstøtende, men det er bare jakka. Selv har jeg på meg ullgenser. Vannet renner tvers gjennom, det var mye vann i dag. Gud åpna krana akkurat når vi var på stallen. Typisk! En vakker dag skal jeg ta igjen. Bare vent. En dag! Men ikke i dag...

De dro avgårde. Alle tre. Kom tilbake 90 minutter senere. Fortsatt alle tre. Bra, ingen uhell i dag. Er sjelden det er uhell, men det er store dyr, man kan aldri være sikker.

Fortsatt iskald. Rart hvordan man virkelig hakker tenner når man fryser? Det klimprer og slår, uten kontroll. Ser litt dumt ut også, litt anstrengt. De smarte sier at man må slappe av, da fryser man mindre. Forsåvidt riktig, men vanskelig. Vanskelig å ikke spenne alle muskler i kroppen når man fryser, når det er is i årene.

Dusjen var ekstra god i kveld... :)