Gamle helter ruster ikke...

Da jeg var 13 eller 14 var jeg på konsert med heltene for første og eneste gang. A-ha var de beste, ingen over, ingen ved siden. Morten Harket "hang" i plakatform på tak og vegger, ingen var så forelsket i han som jeg. Han var den kjekkeste av de kjekke.

Dro til Drammenshallen sammen med ei jente jeg hadde blitt kjent med på ferie i Tunisia. Hun bodde i Drammen og hadde ekstra seng hvor jeg kunne ligge. Drammenshallen var stort. Vi fikk presset oss fram. Helt først sto vi. Helt inntil rekkverket. Var strålende fornøyd med plasseringen. Vi hylte. Vi skrek. Sånn bare jenter kan klare på en konsert med heltene. Tenk om han svetta på oss? Hyyl!

Enden på denne konserten er at jeg svimte av. Presset som kom bakfra var enormt. Jeg ble presset, besvimte, og vaktene bar meg over rekkverket. Kom til meg selv etter kort tid (tror jeg) og det jeg så var blits. Mange sto og tok bilder av oss "besvimte". Det var ikke bare jeg.

Fordelen med å besvime var at jeg kom enda nærmere scenen. Nå sto jeg mellom rekkverket og scenen, med pledd rundt skuldrene. Nærmere heltene enn noengang.

I kveld skal de på scenen igjen, de opptrer på Rådhusplassen og Topp 20 i kveld. Kanskje jeg skal ta en tur? Stå med malt "MH" i panna, presse meg vei helt foran rekkverket, hyle og skrike, late som jeg er fjortis igjen?

Kanskje jeg til og med hadde blitt filmet og kommet på nyhetene her hjemme? NRK og TV2. Da hadde jeg vært råstolt!! Og "alle" kunne si at Kristin gikk totalt av hengslene på A-ha konsert, 36 år gammel.

Nei! Det er enkelte ting som er greit når man er 14. Ikke like greit når man er 36. Men at jeg fortsatt har sansen for A-ha, det har jeg. Gamle helter ruster ikke....

I intervjuet på VGTV mister Morten Harket litt fokus. En misteltein på et tre i byen. Er det mulig? Stjeler han med seg treet hjem i sin egen hage? Se mer her.

Hvem er/var helten din?