En utilgivelig glipp.....

Et budskap om dødsfall i nær familie eller blant venner er det verste man opplever. Jeg tør påstå at når beskjeden om at "mamma" er død kommer, raser verden for de fleste. Man har bare en mamma. Man har bare en pappa også, men denne historien er om mamma.

Mamma er tryggheten i livet. Hun er klippen som alltid er der for deg, uansett hva du har gjort vil alltid mamma være der og støtte deg. Det ligger i hennes natur. Jeg snakker selvfølgelig på generelt grunnlag da "drittsekkmennesker" finnes overalt, også blant mammaer.
Min mamma er ikke sånn. Hun er nesten alltid enig med meg, i hvert fall støtter hun meg når jeg er sint, forbanna, lei meg. Hun gir meg en skulder. Jeg vet hvor jeg skal gå hvis alt annet raser rundt meg. Mamma.

Nyheten om den polske 84-år gamle kvinnen Stanislawa Kustra kan ta pusten fra de fleste. Hun detter ut av sengen om morgenen og ektemannen ringer etter ambulanse. Hun detter ut igjen men ektemannen får lagt henne tilbake i sengen.

Ambulanse blir tilkalt og en 51 år gammel anestesilege med lang erfaring fra redningstjenesten undersøker kona hans. Ifølge ektemannen titter hun kona inn i øynene og erklærer henne død.

En begravelsesagent tar henne da med til likhuset hvor hun etter noen timer tydeligvis "kommer til hektene" igjen. Håper ikke hun husker noe særlig av dette for noe sier meg at det må være det totale mareritt og våkne i en likpose, i et fryserom... Heldigvis oppdager de ansatte på likhuset at det er bevegelse i posen og får hjulpet kvinnen.

Hun ble fraktet til intensivavdelingen og tilstanden hennes betegnes som alvorlig.

Legen som erklærte henne død er midlertidig uten jobb og under etterforskning, hun risikerer 5 års fengsel....