lørdag 28. mars 2009

1 år igjen, hvis du er heldig.....

Kreft! Bare ordet er nok til å få en ekkel smak i munnen av. Vi kjenner alle noen som har, eller har hatt kreft. Noen har blitt friske ved hjelp av cellegift, andre er døde. Kreft!


Tenk deg å få beskjed om at du muligens har 1/2 år igjen å leve, kanskje 1 helt år om du er heldig.

Hva vil du gjøre?

Hvordan vil du bruke tiden?


Det vil si at du har sommeren foran deg, kanskje også høsten. Men neste jul får du nok ikke med deg. Du lever mest sannsynlig ikke lenger. Lever ikke lenger! Hvordan forestille seg det? Jeg klarer ikke en gang å forestille meg at jeg en dag skal bli gammel. At jeg plutselig ikke skulle få oppleve neste julaften er uvirkelig, og utenkelig.

Jeg fikk for et par år siden celleforandringer påvist hos legen, dette kunne utvikles til kreft om det ikke ble tatt tak i tidlig. Måtte til sykehuset for å ta nye prøver. De viste fortsatt celleforandringer så jeg måtte inn for operasjon. Dette er ca 1 1/2 år siden nå. Tiden etterpå var ille. Måtte inn hver 3.måned for nye prøver, på sykehuset. Ventetid. Måtte jeg operere mer? Hva sa neste hvite konvolutt fra sykehuset? Gleden og lettelsen var stor hver gang det kom positive svar. Nå er jeg tilbake der jeg var før første undersøkelse, kun sjekk hvert 3. år hos vanlig fastlege. Jeg er heldig!

Ikke alle er like heldige.



Hvordan lever man det siste året? Jeg ville nok prioritert å være sammen med familien min. Tror ikke jeg ville reist eller opplevd alt mulig, vet ikke......umulig å vite hva man ser på som det viktigste den siste tiden.
Jeg tror ikke på at det er slutt når vi trekker pusten siste gang her på jorden. Jeg tror jeg møter igjen alle som har betydd noe for meg her på jorden den dagen jeg dør. De venter på meg. Venter i det hvite lyset.
Jeg vil ikke kalle meg kristen, jeg går ikke i kirken, men jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser og hører. Jeg er overbevist om at det finnes noe mer, det må det gjøre.....

3 kommentarer:

Anonym,  28. mars 2009 kl. 22:15  

Det blir vel en enkel begravelse tenker jeg.

Anonym,  29. mars 2009 kl. 09:09  

jeg mistet en søster i kreft - alt for tidlig. Hun var overbevist om at sjelen lever evig. Jeg vet ikke jeg... men jeg "snakker" med henne en gang i blant. Kanskje fordi jeg vet hva hun ville ment og sagt i mange situasjoner?

Kristin 30. mars 2009 kl. 15:10  

Trist å høre om søsteren din. Noen ganger kan det være godt å i hvert fall føle at man snakker sammen. Kanskje hun faktisk fortsatt følger med deg?
Ingen kan fortelle, eller vite, før vi er på den siden selv. Uansett håper jeg det blir lenge til....

Jeg har plassert min blogg i Lørenfalletnorske bloggkart!

  © Blogger templates Psi by Ourblogtemplates.com 2008

Back to TOP