PUTTE - Mjøsas hvite svane...

Så var helga over for denne gang, og den har vært veldig varm og veldig god. Akkurat denne helga var jeg glad vi har badebasseng, der har vi bodd, hele gjengen.

Med unntak av da Putte ble malt.

Lille, gode, lille Putte. En gang oransje, nå hvit. Tror han selv synes han ble veldig fin. I hvert fall synes vi det, og Elise blir kanskje ikke så flau over å ta en tur ut med han lenger. I fjor var det flaut. Ingen hadde så stygg båt som oss. Nesten så det ikke gikk ann å ses sammen med den. Til og med bikkja fikk brekninger. Det måtte vi gjøre noe med. Det gjorde vi i helga.

Nesten som ny, hvit og fin, står den i garasjen og tørker. Mjøsas hvite svane....eller Putte som vi kaller den. Nå gjenstår kun å få tak i noen klistremerker slik at navnet er synlig for alle.

Dette kan bli en spennende uke. Svar fra jobben jeg var i intervju med skal komme i starten av denne uka. Håper, men tror ingenting. Håper veldig. Den som venter får se, jeg venter...

Read more...

Et umenneskelig press...

Stadig nye avisartikler bringer litt mer lys rundt Jackson`s liv den siste tiden. De 50 konsertene han skulle holde kan ha vært dødsstøtet.

Med skrantende helse og gigantgjeld skulle kongen av pop gjennomføre 50 konserter, blant annet for å kunne betjene den enorme gjelden. "De dreper meg hvis jeg ikke opptrer i London". Dette skal Michael Jackson ha sagt til en nær venn. Han var antakelig sliten, han var redd, han måtte prestere. Kanskje var det akkurat tanken på å gjennomføre noe så umenneskelig som 50 konserter som gjorde at hjertet stoppet?


Den nevnte legen som brått var borte har nå vært i kontakt med politiet, to avhør og han regnes ikke som mistenkt for noe. Han har besvart alle spørsmål og er en viktig person da han mest sannsynlig er den siste som så MJ i live.

Nå kommer sikkert alle redselshistorier om MJ for en dag. Først ut er tidligere barnevakt Grace Rwaramba som forteller at hun flere ganger måtte pumpe magen hans for medisincocktails.

Det kommer antakelig flere historier lik denne...

Akkurat nå tenker jeg mest på det stakkarslige livet denne helten har levd de siste årene. År med dop og smertestillende, hemmelighetsfull, utilgjengelig, mystisk, superlativene er mange. Hvilket mareritt han må ha befunnet seg i, smertene var kanskje så store at han ikke orket tanken på alle konsertene som skulle gjennomføres i nærmeste framtid, kanskje han skjønte at han ikke ville greie det? At akkurat dette var noe som ville ta livet av ham, men han måtte gjøre det, hadde ikke noe valg. Gjelden var for stor....


Jeg hadde ikke trodd jeg skulle reagere noe særlig på at en mann som MJ er død. Denne mystiske mannen som jeg husker best med tivoli og apekatt, og vanvittig bra musikk. Men jeg reagerer. Det er en litt tom, rar følelse. Kanskje er det fordi det kom så plutselig. Kanskje er det fordi han var utsatt for et slikt press at han ikke taklet det. Kanskje fordi vi ikke vet hva som er skjedd. Hvorfor det er skjedd.

Hele verden er i sorg. Det er minnemarkeringer i hvert land, også i Oslo.

Vi bare synser, alle synser, alle har en mening. Alle tror noe, ingen vet. Men det kommer for en dag, alt kommer. Vi vil få svar på alt vi lurer på. Alle sammen...

Read more...

Jobbintervju - en spent setting....

I går var dagen hvor jeg skulle i jobbintervju.

Som noen av dere vet er arbeidsplassen min rammet av finanskrisa, og dertil er jeg i oppsigelsestid fra 1. juli. Etter å ha brukt en kveld på å synes synd på meg selv brettet jeg opp armene neste dag. Fikk oppdatert cv`n og fant 4 jobber jeg hadde lyst til å søke på. 3 av jobbene i samme firma og her har ikke søknadsfristen gått ut ennå. Søknadene ble sendt 17. juni. Mandag 22 ble jeg kontaktet av det ene firmaet hvor jeg hadde søkt jobb. Om jeg hadde mulighet til å komme på intervju førstkommende fredag? Det var i går....

"Noe spent" kjørte jeg avgårde til intervjuet. På forhånd hadde jeg gjort meg godt kjent med dette firmaets hjemmesider og følte meg godt forberedt. Spennende bransje, spennende jobb. Snakk om rå-flaks å komme seg gjennom det berømte nåløyet og bli innkalt til intervju. Så raskt! Hele veien mens jeg kjørte tenkte jeg at "jeg er kvalifisert, jeg er kvalifisert", det er derfor jeg er innkalt. Nå må jeg vise at jeg "passer inn", kan bli "en av dem". Første intervjurunde. Veldig spent.

Kommer inn og starter samtalen. Samtalen flyter lett og vi er i gang. Jeg er ikke nervøs, merkelig nok, men veldig spent. Må gjøre mitt beste. Svare ærlig, være meg! 1 time går fort. Om jeg hadde mulighet til å bli litt til? Selvfølgelig hadde jeg mulighet til det. Hadde ingen andre planer denne fredagen. "Sjefen" kommer. Vi kunne hoppe rett til 2 gangs intervju. "OY"! Tenkte jeg. Da gikk i hvert fall runde 1 tålelig greit. Fornøyd og "i gang" gikk vi løs på runde 2. Om jeg hadde tatt en SWOT-analyse noen gang? Ja, tenker jeg, det har jeg, selv om det er 6-7 år siden sist...Ok, jeg fikk 5 minutter, en tavle og en penn. Satte opp SWOT-analysen på tavla og presenterte den når "sjefen" kom inn. Gikk bra.

Følte at samtalen gled lett også i runde 2. Men det føler kanskje alle? Følte det gikk bra. Men det føler kanskje alle? Følte at jeg har gjort mitt beste, ikke noe mer å få gjort nå.

Mandag eller tirsdag faller avgjørelsen. Det som gjorde dette ekstra spennende var at de egentlig var ferdig med alle intervjuer nå. De hadde sågar vært gjennom runde 2 med flere kandidater. Da søknaden min poppa ned i mailboksen deres i forrige uke hadde de allikevel valgt å ta en prat med meg. Griseflaks!!

Nå kan jeg bare vente. Men en ting vet jeg, denne jobben vil jeg ha! Vil ikke fortelle mer akkurat nå, jeg vet det er mange søkere, jeg vet de har snakket med en del, 2 ganger. Men de har snakket med meg 2 ganger også. Bare at det skjedde på en og samme dag, på litt over 2 timer....


Jeg krysser fingre, bein og ryggrad for positivt svar til uka. Da har jeg hatt mer flaks enn hva som normalt er lovlig. Men, jeg tror ingenting, det eneste jeg vet er at jeg selv er fornøyd, og uansett en erfaring rikere når det gjelder å være på intervju...for det er en vanvittig spennende situasjon å være i...

Read more...

Et utrolig liv, en utrolig mann...

En liten oppdatering: Det er ingen tegn på forbrytelse bak dødsfallet, men hvorfor er denne legen til MJ forsvunnet, er han i sjokk? Det er kanskje ikke så rart om han er det, men hvorfor "mistenkliggjøre" seg selv ved å forsvinne? Han er et vitne, den ene som kan fortelle hva som skjedde med pop-kongen. Han var der. Nå er også 911-samtalen lagt ut på nett. Merker jeg grøsser litt...



Overraskelsen var stor da jeg logget meg på nett i morges og så hovednyheten. Michael Jackson er død. 50 år gammel. En måned før hans verdensomspennende turne skulle starte faller han om i sitt eget hjem med hjertestans, legene som kom til stedet kort tid etter kunne konstatere at det ikke var puls. Han fraktes så til akuttmottaket ved UCLA Ronald Reagan-sykehuset og blir erklært død. Obduksjon vil finne sted for nøyaktig å fastslå hva som var dødsårsaken.


Paff! Michael Jackson har alltid vært en mystisk mann, historier om sykdom har florert i nyhetsbildet i mange år. Men død? Kun 50 år gammel, det skjedde så plutselig. Alle har en mening om mannen som levde litt i sin egen verden, i hvert fall slik verden kjenner han. Det var historier om dyr, om barn, om bleking av hud, om, om, om....det var alltid en historie.

Selv elsket jeg musikken til MJ, som hos de fleste andre rocket dansefoten ekstra når sangene hans ble spilt. Da var det fest! Det er det ennå!


For mange år siden leste jeg boka om han, "Moonwalk". Veldig bra bok hvor jeg følte jeg på en måte ble litt kjent med personen bak alle hits`ene, dansestegene, historiene. Jeg fikk et bilde av en varm person som brydde seg om de han hadde rundt seg. Litt diffus, men varm...

En utrolig person som har levd et utrolig liv.

R.I.P.

Read more...