mandag 18. mai 2009

Hvor var du da Alexander landa på Gardermoen?

Jeg var på Gardermoen. Sammen med et fåtall andre tilskuere som ønsket den store Grand Prix`helten velkommen hjem. Kan egentlig lure på hva som fikk oss til å begi oss inn i det kaoset, men det kan ha vært et par barn som hadde håp om autograf og bilde sammen med helten. Det fikk de ikke, ikke de heller.


Gårsdagen var uansett en flott dag. Startet med barnetoget fra idrettsplassen og opp til kirken. Så var det tradisjonen tro gudstjeneste før vi gikk i samlet flokk til skolen. Knallværet gjorde at dagen ble veldig bra. I fjor snødde det faktisk på 17 Mai morgen, helt utrolig!
Jeg sto en liten periode i kiosken og solgte kaker og smørbrød, bortsett fra det hadde jeg "fri". Farmor og farfar var med oss i toget og på skolen, veldig koselig. Da vi kom hjem sluknet jeg litt i sola, Per Aksel sluknet i kjeller`n og Elise satt på data`n.



Klokka 19.30 dro vi altså til Gardermoen. Fikk fine plasser nesten helt foran og det var ikke voldsomme mengder folk heller på denne tiden. Plutselig eksploderte det. Folk overalt. Etter noen timers venting kom Alexander ut og kaoset var komplett. Drømmen om autograf og bilde "sammen" var bare å glemme. Folkemengden dro alle med seg i retning Alexander og Elise ble både lugget og dytta. En skummel opplevelse for to 12`åringer på autograf`tokt.




På vei hjem var skuffelsen til å ta og føle på. Ingen enkel jobb å forklare at vi "sikkert ikke kom til å være alene" på Gardermoen, men umulig å skjønne før man har opplevd det. Nå er det opplevd.

Etter hva jeg kunne høre i bilen på vei hjem var dette siste gang de skulle dra på "noe sånt". Vi får nå se da.....

Read more...

lørdag 16. mai 2009

Blod og gørr, og mere blod...og gørr...

Jeg elsker kriminalromaner. Romaner som gir meg alle de tekniske detaljene om åstedene, hvordan drapet er utført, hvordan morderen tenkte og hvordan offeret tenkte, jeg vil leve meg inn i den grusomme situasjonen som har vært, jeg vil ha gåsehud, jeg vil ha mye blod og mye gørr.

Datter`n i huset slekter på meg her, hun vil lese varulvbøker og vampyrbøker. Grøss og gru for en 12`åring. Gubben i huset leser aviser.


Sier du "bø" til meg når jeg leser skvetter jeg himmelhøyt og får et apatisk uttrykk i ansiktet. Jeg har en merkelig evne til å være inne i boka når jeg leser, jeg er der!


Det samme gjelder TV. Jeg er inne i TV`n, jeg er med i programmet, i filmen. Det er mange som har smilt av meg når jeg ser på TV, jeg har uendelige mengder med ansiktsuttrykk der jeg sitter. Smiler de, smiler jeg. Gråter de, ser jeg lei meg ut. Er de sinte, får jeg rynker i panna.....og de rundt meg smiler litt og synes jeg er litt rar.

Tenker ikke over det selv, jeg er vel bare litt rar.




Har akkurat fått tilsendt 3 bøker, skrevet av Camilla Läckberg, som jeg skal kose meg med. Kom tilfeldig over en roman hun har skrevet som heter "Havfruen", og den ga mersmak.

Andre krimforfattere jeg synes er god underholdning er:
  • Unni Lindell: om politietterforsker Cato Isaksen og Marion Dahle
  • Gunnar Staalesen: om privatetterforsker Varg Veum
  • Jo Nesbø: om førstebetjent Harry Hole

Er det noen som har anbefalinger på grøsselig god krim med ekle/gode detaljer?

Read more...

fredag 15. mai 2009

Jeg følte at noen stirret på meg....

Stakkars lille Nøtte...det er ikke "bare-bare" å være ekorn. Han må finne maten sin selv. Det finnes ingen Rimi-butikker for små ekorn. Noen ganger skulle de kanskje ønske at de kunne betale med kongler på den lokale Rimi-butikken, evt. bidra med litt sang alà "Alvin og gjengen". Det hadde gjort hverdagen litt enklere, men det hadde blitt færre kongler i skogen.

Overalt er det fristelser, og Nøtte kunne ikke motstå fristelsen til å klatre inn i fuglekassa.
Det skulle han ikke ha gjort. Der ble han nemlig sittende, bom fast!

"Her om dagen følte jeg at noen stirret på meg. Da så jeg at ekornet hadde satt hodet godt fast inne i fuglekassa", sa Bjarne Haugland til VG Nett.
Ekornet er en kjenning av familien og han er ofte på besøk, han trives i skogen i Stavern.
Familien fikk reddet lille Nøtte ut av den litt atale situasjonen med hjelp av et hoggjern og en stige.


Tror lille Nøtte følte seg litt dum der han hang, med hodet på utsiden....

Read more...

torsdag 14. mai 2009

Rybak gir oss feber!


Aldri har jeg hørt så mange snakke om Grand Prix som i år. De som aldri før har vurdert å sitte foran TV`n en lørdagskveld for å se dette omdiskuterte programmet går nå rundt i Rybak-feber. Sangen er på mobiltelefoner og på radio. Jeg kjenner dansefoten sprette fram når fela går.

Jeg gleder meg til lørdag. Da vinner vi, det er jeg - nesten - helt sikker på. Ingen sang i verden kan måle seg med Alexander`s "Fairytale", den sitter i hjernebarken og sparker seg vei ned til benet - når fela går.....


Semifinale i kveld. Heia - heia !
Dette må gå veien, går vi ikke videre er det ikke snakk om at jeg skal se Grand Prix på lørdag. Da blir det surving over en bolle popcorn og en leid dvd. Men det er et urealistisk scenarie, selvfølgelig går vi videre. Vi skal jo vinne! Hele Norge sier det. Det har jeg hørt. Alle har trua. Og er det noe vi nordmenn er gode på så er det å ha trua når det virkelig gjelder. Nå gjelder det.


HEIA HEIA Alexander - gi dem inn, alle sammen!
Unna vei, her kommer Norge med tidenes beste Grand Prix`låt!

Read more...
Jeg har plassert min blogg i Lørenfalletnorske bloggkart!

  © Blogger templates Psi by Ourblogtemplates.com 2008

Back to TOP