Hvor store kan hybelkaniner bli?

11/8: Jeg lovet dere i dette innlegget en link til Santia med dykkebriller :) Trykk HER for å se de herlige bildene...



Hjem fra jobb i går og sola skinte. Ikke snakk om å lage noe middag her før et bad og noen minutter i sola var unnagjort.

Elsker sol! Elsker å bade! Elsker å slappe av.

Det var ingen protester hjemme. Elise hadde allerede besøk av ei venninne og befant seg oppi bassenget med dykkemasken godt plassert. Ser litt ut som Donald når den er på, en søt Donald.

Verdens herligste hårdott av en hund lå plantet i skyggen. Hun hadde allerede vært fotomodell og Elise viste herlige bilder av Santia med dykkebriller. Blinkskudd. Har foreslått å sende inn til Se&Hør om vi finner på en artig kommentar. Skulle gjerne ha vist de her men får sette en link til Elise sin hjemmeside når hun har fått kopiert inn bildene fra kameraet sitt.

I dag er det fredag. Ukens beste dag? Det er spådd sol ut helgen og jeg håper det stemmer. Er solhungrig, må bli kvitt gjellene som har kommet etter alt regnet i ferien, sol er bra.

I går kveld satt vi og småpratet litt om vi kanskje skulle ta en tur på campingen i helga. Kanskje, tror nok allikevel vi blir hjemme - i bassenget. Han nevnte kjekt at det var bedre å være der, så slapp vi å være hjemme og vaske huset i helgen. SÆRLIG!! Ingen klarer å sette en vaskeklut i hånda mi om sola skinner. Hybelkaninene kan bli store som bikkjer uten at jeg bryr meg! Lar jeg de bli store nok kan det jo hende de går ut av seg selv, så er problemet løst. Kjekt!

Husarbeid er ikke min sterkeste side. Synes det er møkk kjedelig å vaske hus. Prøvde oss med vaskehjelp en periode, men da måtte vi jo rydde før hun kom. Slitsomt.
Høres ut som det er ei rønne jeg bor i, er ikke så ille. Men, vi får ofte ikke ut fingern før vi vet det er besøk på gang. Da leker vi "svigermor kommer" og flyr rundt med filler og kost, bøtter og spann. Da blir det rent. Støvsuge må vi gjøre hele tida, ellers hadde alle bikkjehårene formert seg og blitt til mange Golden Retrievere på få dager, hår overalt.

Ønsker dere alle en solfylt, deilig helg. Nyt den! Det skal jeg...

Read more...

I det tankefulle hjørnet...

Det er rart med det. Sitter her og tenker, tenker på alt og ingenting. Hvorfor og hvordan livet mitt er blitt slik det er blitt. Høres ut som jeg er 90 år og skal skrive biografien om mitt liv, det skal jeg ikke.

Født og oppvokst i en drabantby i Oslo, Tveita var stedet og jeg stortrivdes. Jeg drømte om dyr. Det var uaktuelt, mamma hadde en gang hatt et marsvin som het Trulte, hun ble allergisk. Trulte gjorde at mamma fikk røde øyne og rennende nese.

Fikk til slutt grini meg til et hamster. Bulle het han. Fikk først Skippy, men han brakk beinet på T-banen hjem, tror vi. Eller når han "datt" ut av esken da vi kom hjem. Hamster med brekt bein ville vi ikke ha så vi dro tilbake og hentet Bulle. Han brakk ikke beinet. Nydelig lite dyr med stor nattlig aktivitet i et hjul. Levde knapt 1 år. Det var kjæledyret mitt.

Tilfeldigheter skal ha det til at jeg møter min bedre halvdel på utestedet Fredville i 1993. Han skulle bare tisse. Jeg satt ved et bord med en venninne og hennes veldig nye kjæreste, glante i veggen, glante på han med det lyse håret. Så kjekk. Jeg glante mer. Han ble brydd og sa "Hei". Vi er sammen ennå. Hvor ville jeg vært og hva ville jeg gjort om han ikke skulle tisse akkurat da?

I 1997 blir livet vårt snudd på hodet da vår kjære datter Elise blir født. Aldri har jeg følt meg så rik som da, aldri har jeg følt meg så liten, så mye ansvar, så mye glede. Hun var den nydeligste av alle, hun var vår.


Sammen med mine to nærmeste er nok mamma min viktigste støtte. Hun stiller opp når det er noe, hun lar høre fra seg, hun er interessert. Hun bryr seg om hvordan jeg har det, spør meg når hun merker noe er galt.

Hun sender meldinger og vi treffes så ofte som mulig. Gjerne en shoppingtur på Tveita-senteret med tilhørende rekesmørbrød og kos.

I Sørum har vi funnet det vi kan kalle hjemme. Vi stortrives og har et miljø rundt oss som er godt. Det er stille og trygt. Vi har stallen med alle de herlige personene som "bor" der. Vi er i alle aldre, vi er en gjeng som trives sammen.

Alt har ikke alltid vært og er ikke alltid enkelt. Noen ganger virker livet hardt og brutalt og man forstår ikke hvorfor ting er som de er. Kanskje forstår, men skjønner ikke.

Det er ikke alt som skal skjønnes, det bare er...

Jeg har det bra jeg, veldig bra...det håper jeg du også har....og takk for at du bryr deg!

Read more...

En investering i fremtidens drømmer...

Så er det bestemt, ikke akkurat nå altså, men nytt for noen av dere lesere vil jeg tro. Så snart tomta vår på Sørumsand blir solgt skal vi kjøpe oss en hest til.

Se mer info her.

I dag har vi go`gutten Zorro, en blanding av fjording og traver, verdens nydeligste men egner seg litt dårlig på hinder over 1meter. Ikke det at det er et problem for meg, jeg hopper ikke hinder, i hvert fall ikke noe over 40cm. I hvert fall ikke ennå.

Jeg har kun ridd litt, gikk på kurs i fjor høst og synes det er utrolig moro, litt skummelt og samtidig spennende. Det har allikevel ikke blitt til at det er jeg som rir, det er Elise som gjør det, og hun gjør det bra. Utrolig flink er hun. Hun startet på rideskole allerede da hun var 5 år så det begynner å bli noen år på hesteryggen.

Drømmen hennes er å delta i ulike cup`er, forhåpentligvis klare å kvalifisere seg til Oslo Horse Show før hun er 16. Det er drømmen, den betyr alt. Hun er 12 år og målet har vært klart i flere år allerede, helt siden vi var på Oslo Horse Show første gang.

Tiden er inne for å hjelpe henne litt på veien. Ny hest. Spranghest. Det er en lang vei frem til eventuell deltakelse i Norges største hesteshow, men hun vet hva hun vil, hun vet det blir vanskelig. Er det noen jeg har tro på skal greie det så er det henne, og det sier jeg ikke kun fordi jeg er den stolte moren, jeg sier det fordi jeg vet hvor flink og hvor målbevisst hun er.

Zorro`gutten skal jeg ri når den tid kommer, det blir mer enn nok utfordring for meg. Det har aldri vært noe tema å selge han, han er gromgutten. Elise har lovet meg å være ridelærer.

La oss alle håpe hun ikke skal ha meg til å sette utfor hindere lik de hun og Zorro hopper i videoen under her..

Read more...

En kopp å holde i...

Så en dokumentar på TV2 i går som rørte meg veldig. "Varmere dager". Den handler om Rikke som er narkoman, hun blir fulgt av et TV team vinteren 2007/2008, en ærlig og skremmende dokumentar om de menneskene de fleste av oss bare går forbi på gata.
Jeg også. Med dårlig samvittighet konstaterte jeg at jeg er lik alle andre man ser i dokumentaren, jeg er lik de som ikke bryr seg, de som går omveier "i tilfelle" de snakker til meg, vil ikke se, vil ikke bry meg. I går brydde jeg meg.

Rikke er ei utrolig varm og god jente som skriver utrolige dikt. Hun bor på gata. Om dagen sitter hun ute med en kopp i hånda, må ha penger til det neste skuddet. Om natta prøver hun å finne et sted og sove. Gjerne der trappene er oppvarmet, det er kaldt å ligge i sovepose, særlig når den er våt.

Med sekk på ryggen og en KIWI-pose i hånda går hun rundt med alt hun eier. Det er ikke mye, kun det mest nødvendige.

17 mai sitter hun utenfor T-baneutgangen, jeg tror det var ved Nasjonalteateret, med koppen i hånda. En stor, grønn regnfrakk er rundt henne, hun har caps. Med bøyd hode ser hun ned, koppen er i hånda, hun ser på alle som går forbi, hun gråter stille. Kanskje tenker hun på alt som kunne vært annerledes, "hvis bare"....

Jeg kjenner klompen i halsen blir større, har lyst til å hente henne og ta henne med hjem. Gi henne mat og drikke, en seng og sove i.

Men, jeg gjør det ikke.

Jeg er akkurat som alle andre. Jeg bryr meg selvfølgelig, men ikke nok. Har jeg tilfeldig noen småpenger i lomma kan jeg legge det i koppen, det har skjedd, men sjelden.

Jeg er en av de som går forbi......

Jeg tenner
en fyrstikk
lar den brenne

Liten flamme
varmer godt

Den bøyer seg
ettersom den blir varmere
Mer nedbrent

Snart når den fingeren
men jeg lar den brenne
Trenger den varmen

At jeg vil få vondt seinere
tenker jeg ikke på
da...

Rikke

(Flere dikt av Rikke på dikt.no under navnet "Erica82")

Read more...