Kenguru`kjerringa...

I dag har jeg sett at vi kaster ufattelige mengder papp og papir. Jeg vet hvor noe av det havner, hvordan det sorteres, hvordan det pakkes på nytt og hvor det sendes ut igjen. Enorme mengder papir! Skjerp dere folkens, ikke kast plast og annen dritt i papir`dunken! Det står faktisk folk og sorterer det ut, manuelt. Rart å se hvordan apparatet "etter at vi har kasta" opererer, det er en utrolig jobb som gjøres, og veldig spennende å se for en som aldri har tenkt over dette tidligere.

Utpå dagen i dag hentet vi leiebilen jeg skal ha i prøvetiden. En Ford Focus, med manuelt gir. Med MANUELT gir!! Skjønner du?

"Itte så gæli at det itte er godt for noe, sa kjerringa og ble sabla god på manuell giring"!!

Jeg har kjørt automat i 10 år eller noe sånt, lurte fælt på alle pedalene der nede da jeg skulle kjøre hjem. Er det riktig å trykke inn den nå, eller nå, eller.....ok, vi starter bilen på nytt....
Etter en liten kenguru ved Hertz og en nesten-kvelning i første rundkjøring var jeg i gang. Sjeleglad for at det ikke var kø på vei hjem. Tok meg noen runder i et par kraftige oppoverbakker vi har her for å se hvor mye/hva jeg kunne gjøre før den kveltes, det var faktisk en del, den tåler mye, cluet er: ikke slipp pedalene for fort, da går det gæli. Bakkestart er gørr, særlig hvis bilen triller bakover i kø.

Men, det gikk grådig bra. Ikke noe problem, skulle tro jeg aldri hadde gjort noe annet. Ja, ja, skal ikke overdrive min dyktighet her, det værste som kan skje er jo at jeg må starte bilen på nytt.

Jeg trodde det skulle bli mer ille å sette seg inn i en bil med manuelt gir enn hva det faktisk var, utrolig hvor fort man venner seg til enten det ene eller det andre.

Ser du et kvinnfolk hoppende langs veien i en sølvgrå Focus er det sikkert meg. Du får vinke og smile :) Jeg skal nok trives i denne noen måneder framover :)

Hva med dere, automat eller manuell??

Read more...

En søppelbøtte full av utfordringer!

Jeg vurderte buss. Jeg vurderte i veldig liten grad sykkel. Jeg vurderte ikke "beina". Det ble taxi til jobb i dag!

Første dag i ny jobb er fullført! Veldig spent og med hauger av sommerfugler i magen dro jeg avgårde til Ausenfjellet i morges. 14 dagers opplæring er i gang og jeg er enda mer tent nå enn tidligere, hvis det er mulig da....

Jeg har fått hilst på mange hyggelige mennesker, hvorav jeg husker noen av navnene, resten får komme etter hvert. Har fått sett litt av anlegget og gleder meg til å lære mer om ALT! Gjenvinning og resirkulering er utrolig spennende, noe forteller meg at jeg også etter mange år daglig kan lære nye ting. Dette blir spennende!

Atmosfæren i veggene var positiv, latteren satt løst og alle ønsket meg velkommen i gjengen. Jeg kunne ikke fått en bedre velkomst og gleder meg allerede til i morgen. Blir hentet av min nærmeste overordnede og i løpet av morgendagen henter vi leiebil.

Hodet mitt inneholder kun "ny jobb" i dag, kanskje ikke så rart, men kanskje litt kjedelig for dere lesere?

Dere får ha meg unnskyldt....i hvert fall i dag......

Read more...

Alt er ikke alltid sort eller hvitt...

Noen ganger hører man en historie som involverer flere personer, noen ganger deg selv, andre ganger andre.
Noen ganger hører man kun historien gjenfortalt av en person. Noen ganger kan historien bli helt annerledes om man også hører den andre parts oppfatning av saken.

Sakens kjerne er, alt er ikke alltid sort eller hvitt, det kan være flere farger du ikke ser, hvis du ikke spør. En sak har alltid flere sider, og de tøffe velger å høre begge sider før man selv danner seg en mening.

Så hvorfor skriver jeg dette? Jeg skal ikke gå i detalj. Noe skjedde for lenge siden, en trist historie med flere involverte. Jeg fikk jeg et spørsmål om hva, hvorfor og jeg satte stor pris på å kunne fortelle min versjon. Personen som spurte fikk et bilde av saken som nå inneholdt flere farger enn sort og hvitt.

Takk for at du spurte...

Jeg har hørt meg selv, og andre, blitt fremstilt som "den slemme" i enkelte situasjoner hvor noe er skjedd. Ikke så rart om man kun velger å høre den ene parts versjon. For den ene part oppfattes situasjonen akkurat slik som den blir fremstilt, men det er allikevel kun den ene parts historie.

Det er ikke alltid lett, men døm ikke uten å ha hørt alle versjoner.

Det finnes alltid en grunn til at man handler som man handler.

Det var dagens hjertesukk. Jeg har i hvert fall hatt en knakanes fin helg. Helt "slæpp off" på fredag, utrolig morsomt utdrikningslag på lørdag og vasking av bil på søndag. Hadde nytt bosted på Statoil noen timer og en flott date med støvsugeren. Bilen ble bra og i dag skal den leveres tilbake.

Litt tilbake til utdrikningslaget, fytti katta så morsomt. Situasjonen der Siri ble sendt på OBS for å handle resulterte i maveknip på grunn av latterkrampe. Hun skulle handle gitte varer uten å ta de ut av hyllene. Hun måtte altså "stjele" varene fra andres handlevogner. Det er lenge siden jeg har ledd så mye som da hun med målbevisste ben, røde enorme solbriller, pysjbukse, sexy undertøy og perlekjede stjal varer i kurven til både unge og gamle. De måpte selvfølgelig over frekkheten hennes, noen ble også litt sinte, andre måtte le....de skjønte nok at det var utdrikningslag på gang.

Utrolig vellykket dag og kveld!!!

Read more...

Veiskille...

Da var dagen her. Min siste ordentlige arbeidsdag i nåværende jobb. Skal innom jobben og levere bil etc mandag, men i dag er siste dagen jeg sitter inne og svarer telefoner og legger i ordre.

Starter i ny jobb på tirsdag og gru-gleder meg masse til det. Håper å få muligheten til å jobbe litt mot bygg- og anleggsbransjen også i denne jobben, det er den bransjen jeg kjenner. Har vært i bransjen siden april 2000 så det begynner å bli noen år.

Bransjen jeg nå starter i er innen gjenvinning og avfallshåndtering og dette er en uhyre spennende bransje som jeg gleder meg til å bli kjent med. Lære alt om. Forhåpentligvis bli god i! Jeg gleder meg! 14 dagers opplæringsplan er mottatt og nå er snart dagen her. Dagen jeg har ventet på...

Jeg gleder meg og masse til at go`jenta skal komme hjem i ettermiddag, skal hente henne på skolen. Håper hun har hatt det bra selv om lista for å innrømme det kanskje er noe høy? Hun var ikke veldig positiv rett før hun dro, kajakk var skummelt, måtte hun virkelig være med på det? Hun har nok hatt det bra, og er hun i det positive, snakkesalige hjørnet kan vi kanskje få høre hvordan hun har hatt det. Er vi heldige får vi se noen bilder. De hun vil vise fram.

Det er merkbart når hun er borte. Vi har selvfølgelig kosa oss hjemme, men det er roligere enn normalt. Ingen å smøre kveldsmat til, ingen å bre dyna rundt. Kan jo smøre kveldsmat og bre dyna over gubben, men det blir ikke helt det samme.

Det er fræddan, det er helg!

GOD HELG!!

Read more...

Det første en mester gjør, er å lære...

...er atter et ordtak hentet på nettstedet wikiquote. Flere kan leses her.

Noen sa en gang til meg at "bare vent, når unga begynner på skolen flyr tida fort, før du vet ordet av det er det konfirmasjon og bryllup, og du er blitt bestemor". Jeg smilte litt mens jeg tenkte at "tja, så stor forskjell blir det vel ikke". Hvor feil kan man egentlig ta? Etter at første skoledag var forbi har det gått slag i slag. Det er aktiviteter etter skoletid, det er lekser, det er ting som skjer. Tida går fort. Utrolig fort.

Synes ikke det er lenge siden min håpefulle datter var fersk skolejente. Jeg tar selvfølgelig helt feil, for det er faktisk blitt noen år, hun er 7. klassing i år. Eldst på skolen. DE eldste liksom. Tøft! Neste år er det ungdomsskole, og de er yngst på skolen igjen. De får nyte dette siste året på barneskolen, som de eldste.

Med rosa bukse og rosa genser. Det lange, lyse håret hadde vært flettet om natten slik at hun fikk bølger i det, ny rosa sekk. Mye rosa, rosa var fint. Spent. Veldig spent. Hadde allerede blitt kjent med noen hun sikkert kom i klasse med, hadde gått på all-idretten på skolen. Var dagmammaen hennes som ledet det. Nå skulle det bli slutt på "fisken kommer", nå skulle bøkene fram. Men det ble mye lek det første året. En myk start. Hun var blitt stor jente, følte seg stor. Nesa litt opp i været, på vei til en ny epoke i livet.

Jeg husker min egen aller første skoledag. Hadde gått i barnehagen og var blitt god venninne med ei jente i nabo`blokka. Vi måtte komme i samme klasse. Står i skolegården. Alle blir ropt opp, en etter en. "Tenk om de glemmer å rope opp meg"?

Vi kom ikke i samme klasse. En tragedie var skjedd, den første skoledagen, den første tragedien. Snille og tøffe mødre sørget for at vi kom i samme klasse. Dagen var reddet. Sitter ved pulten. Gutten som jeg pleier å sitte på verandaen og lese Donald-blader med sitter i samme klasserom. Kjenner han. Trygt. Mamma har glemt kameraet, eller har ikke kamera. Moren til gutten tar bilde av meg også. Jeg smiler ved pulten. Er blitt stor jente. Føler meg stor.

Vi husker vel alle glimt fra vår første skoledag. Det er en utrolig spennende dag, mange tanker og mange forventninger.

Legg gjerne inn en kommentar om hva du husker aller best fra din første skoledag :)

Read more...

Den som lite vet, han lite glemmer....

...er et norsk ordtak. Jeg kan jo alltids skrive den om: Den som vet mye, han mye glemmer.... Dette passer på oss akkurat nå, i hvert fall det med å glemme, men det kommer jeg tilbake til.

Gårsdagen rant bort, ikke bokstavelig for været var bra, men kvelden gikk fort. Dro hjem fra jobb kl 15.00 i går, fortere enn flint nå som jeg er inne i siste uka i denne jobben, ikke noe overtid som kaller eller ekstraordinære arbeidsoppgaver som skal gjøres, egentlig ikke så mye å gjøre i det hele tatt. Jeg svarer telefonen, jeg legger i ordre, jeg drar hjem når 8 timers arbeidsdag er over. Slapp unna det meste av køen når jeg dro på denne tiden. Det skal jeg gjøre i dag også.

Klin gærne på en tirsdag kjøpte vi taco til kveldskosemat. Før vi fikk inntatt herligheten skulle vi leke søppeltømmere. Etter at vi "ryddet" gjesterommet ble hengeren full av dritt og dette skulle tømmes. Avgårde til deponiet og fram og tilbake mellom containere med plast, farlig avfall (ja, vi fant et gammelt batteri), trelast og restavfall. Må jo lære meg dette nå, jeg som snart er i bransjen.

Deretter dro vi videre til et transportfirma og hentet den nye Skjåk skjenken til spisestua vi har kjøpt. Vi kan egentlig ikke huske å ha kjøpt den, det må være veldig lenge siden den ble bestilt. Husker vi satt på nettet og tittet på møbler tilhørende spisebordet vårt, Skjåk. Men at vi bestilte den? Ja, ja, plutselig lå regninga i postkassa, 10.000,- kroner (håndlagd kan du skjønne!!), og skjenken befant seg hos et transportfirma i nærheten. Synes nok den så en smule pinglete ut i den "lille" esken men da vi fikk plassert den ble det ganske fint. Nå vil vi ha hjørneskap til å henge på veggen. Bestiller vi den nå har vi glemt det om et år, og da blir vi like overrasket som vi ble da skjenken kom. Gøy!

Er det flere der ute som er litt surrehuer? Flere som har bestilt noe for så å ha glemt det før leveransen plutselig "står i døra"? Mulig det bare er oss...det er sikkert bare oss....surrehuene...men håndlagd er den...

Read more...

En kosebamse til overs...

Jeg kan lese de fleste nyheter uten å la meg påvirke nevneverdig, særlig det meste om krig og elendighet, selvmordsbombere etc. Nyheter om vold mot barn gjør meg fortvilet, spesielt etter at jeg selv ble mor, noe som begynner å bli en del år siden.

Hvordan er det mulig å være slem mot barn? Hva kan et barn ha gjort som er så ille at det gjør det greit å skade eller ta livet av det? Ingenting! Et barn er alltid uskyldig.

Som faren som nå er tiltalt for å ha drept sin egen 13 årige datter. Hun var frekk i kjeften mot sin stemor, hun trakk fram en kniv mot faren (dette var selvfølgelig ikke bra) og faren skulle bare slå henne bevisstløs. Etter 20 slag med skiftenøkkelen var hun død. Han mente det ikke. Jeg tror han så gjerne, men det hjelper ikke. En 13 åring er ofte frekk i kjeften, de trekker kanskje ikke normalt etter kniven, men man dreper dem ikke.

Også har vi søndagsskolelæreren som er tiltalt for drap og voldtekt mot 8 årige Sandra. Drepte Sandra var bestevenninne med søndagsskolelærerens datter. Hun ble funnet i en svart koffert dumpet i en demning i nærheten av der de bor, San Joaquin. Det er ikke kommet fram noe motiv for dette drapet ennå.

Å ta livet av et barn må være den mest avskyelige handling, ingenting er så ille som å ta livet av et barn, uansett hva dette barnet må ha gjort. Frekk i kjeften eller ikke. Alle barn og tenåringer har perioder hvor de tester alt av grenser, noen kan være veldig i opposisjon, noen har ikke gjort noe, noen blir offer for den syke voksne. Den verste av dem alle som ikke klarer å begrense seg selv. Den som skal råtne i fengsel for evig og alltid. Send dem til en øde øy og kast vekk nøkkelen. Bort. Ut.

Det finnes ingen unnskyldning for drap av barn, de er alltid uskyldige...

Read more...

Vel avgårde...

Da var bussturen mot Bolærne i gang. Skoleåret starter med leirskole og det var en spent gjeng som entret bussen i morges. Men, "VIF buss"? Midt i "Lillestrøm-land"? Det kom noen kommentarer, tror ikke go`jenta mi brydde seg særlig, hun er ikke spesielt fotball interessert. Ikke interessert i det hele tatt faktisk, men VIF? Ja, ja, bussen får de nok fram. Jeg er sikker på at de får en flott uke med massevis av aktiviteter.

Mobiltelefon og PC er selvfølgelig strengt forbudt så jeg får smøre meg med tålmodighet mens jeg forhåpentligvis får litt referat til fredag. Kanskje jeg også får sett noen bilder hvis jeg er heldig.

Leirskole ja, hmmm, det var da jeg ble "lurt" til å være med på klespoker med gutta i klassen. Det har satt sine spor, dype fæle spor, jeg tapte selvfølgelig. Ble lurt trill rundt av alle, men det skjønte jeg ikke selv, jeg kunne ikke poker....

Helga har altså gått fort. Pakking til leirskole og tur på stallen i går. Prøvde Zorro sitt gamle bitt i går bare for å sjekke, umulig å få han på tøylen så det ble fort byttet ut til et sterkere.
Elise har meldt på gullet på utstilling så hun fikk hjelp av Ida i går som viste hvordan hun skulle gå, og hvordan han skulle stå. Tror kanskje vi skal øve litt mer på det. Men, han er jo lekkerbisken da. Han kommer til å smelte dommernes hjerter, selv om han er en smule feit akkurat nå. God og feit! Akkurat sånn man skal være når man har tygd gress en hel sommer.

Ønsker dere en fin-fin uke.

Jeg kan nå synge SingStar for fulle mugger, spise masse godteri, løpe nesten naken rundt i huset med kokosnøtt-bikinien min og gubben, han kan ta på pingvin-kostymet sitt, dette kan bli veldig moro......eller?

Read more...

Tilfeldig, eller ikke?

Våkner og føler at øyet er litt klistret på en måte, atal følelse av å ha noe hengende over øyet. Ser meg i speilet og ser at jeg har fått en delikat liten pølse der det skulle vært et øyelokk. Synderen er gårsdagens ekle mygg i stua, tror jeg. Vi har kjøpt oss stilig Max Smekker. En sånn dings som griller insekter og ser ut som en tennisracket. Vi klasker rundt og brenner mygg, fluer og alt annet insektsgørr. Denne myggen fikk vi ikke tatt. Han svirra rundt oss og jeg kjente han stakk. Det klør litt på øyenbrynet. Drittmygg. Jeg fikk tatt den til slutt. Død. Men pølsa på øyelokket er der....



Litt tilbake til i går. Vil ikke fortelle så mye rundt dette med dyretolken jeg har kontakt med, men litt skal dere få høre. En utrolig spennende samtale i går ettermiddag ga meg ny informasjon om hva, hvor og hvorfor. Igjen kom det opp ting som i mine øyne ikke kan forklares på annen måte enn at denne damen kan det hun gjør. For ordens skyld kan jeg nevne at hun bor på en helt annen kant av landet enn hvor vi befinner oss. Jeg kjenner henne ikke, hun sier ting hun ikke kan vite. Det er sånn jeg føler det. Men det er en "tigerkatt" som spiller en rolle. Den er hvit med tigrete striper.

Gleder meg til at samboeren min kommer hjem slik at jeg kan få fortalt han alt det spennende dyretolken har sagt. Han er middels interessert, han er skeptikeren. Alt kan forklares mener han, men sier samtidig at om Jessy virkelig skulle finne på å komme hjem er det selvfølgelig veldig bra. Han mener det. Han savner også Jessy og vil ha henne hjem igjen. Synes kanskje at det er litt rart at dyretolken sier et par av tingene, men det kan jo være tilfeldig. En katt kalt "tigerkatten" spiller en sentral rolle i historien. Ingen av oss kjenner igjen en sånn katt fra feltet vi bor på.

Vi sitter på verandaen og prater. Gjennom hekken kommer en hvit katt med tigrete striper. Samboeren min ser den først. "Se der", sier han. Jeg ser overrasket på katten jeg aldri har sett før. Den står rett nedenfor hekken og ser på oss, mønstrer oss. Helt merkelig. Bare står der og ser. "Bilde, bilde", tenker jeg. Tar fram telefonen og går sakte mot den mens jeg lokker for at den skal stå rolig, akkurat der. Bare litt nærmere så skal jeg ta bilde. Den ser fortsatt på meg. Løper ut gjennom hekken samme vei som den kom. Borte! Fikk ikke tatt bilde.

Helt merkelig. Plutselig ut fra ingenting kommer en katt helt lik den dyretolken har snakket om. Det kan selvfølgelig være tilfeldigheter. Er ikke sikkert det er den katten? Men, den var hvit, den hadde tigrete striper, og den sto liksom og studerte oss.
Vi fikk begge en merkelig følelse i magen, merkelig....

Read more...

Som skutt ut av rompa på en kanin...

Har alle tatt feriedag i dag? Ingen kø på veien? Ingen som har kræsja og skapt problemer i morgentrafikken?

Som skutt ut av rompa på en kanin var jeg på jobben før jeg rakk å si kaninbæsj i dag. Utrolig deilig, la oss alle håpe det blir like greit å kjøre hjem fra jobb litt senere i dag. Denne uka har jeg brukt mellom 1,5 til 2 timer hjem hver dag, i kø. Det har vært biler som står her og biler som står der, det har vært dulting her og kræsjing der.....
Men, det kunne vært verre! Det kunne vært jeg som hadde stått, jeg som hadde dulta eller jeg som hadde kræsja.

Takk og pris at det ikke har vært det! Og, i dag er det fræddan, deilige velkomne fræddan!

Blir litt spennende utpå dagen i dag også. Som noen av dere vet har Jessy`snuppen vår vært borte i altfor lang tid og jeg føler jeg har prøvd det meste når det gjelder å finne henne. Lapper både her og der er hengt opp og jeg har lokket og ropt som budeia på kua. Bare at når det gjelder å lete etter en katt er det litt som å lete etter nåla i høystakken. Kuer er lettere å se. Håpløst å gå og lete etter en katt...

Tilfeldig har jeg kommet over personer som driver med dyretolkning. Dette dreier seg om personer som klarer å kommunisere med dyr, som gir dyret en stemme. Var i utgangspunktet ganske skeptisk til dette, prate med dyr liksom, men på et nettsted som heter Sigra fant jeg ulike referanser fra personer som hadde benyttet seg av dyretolkning. Det de fortalte gjorde meg overbevist om at dette er noe noen faktisk kan. Jeg kan det ikke. Pratet med ei som jeg føler er dyktig i det hun driver med, hun fortalte meg ting hun ikke kunne ha visst om hun ikke hadde evnene. Veldig spennende det her. Vil ikke si så mye ennå men gleder meg til å få en telefon senere i dag.

Om det er noen av dere kjære lesere som har vært i kontakt med en dyretolk hadde det vært veldig spennende å få høre litt om deres erfaringer. Legg veldig gjerne inn en kommentar :)

For de av dere som er nysgjerrige kan det leses mer om emnet på for eksempel nettstedet Sigra.

Read more...

En Sutter med skjelvende hender...

Ja, ja, ja! Jeg har sagt det tidligere og sier det igjen, jeg er en av disse fæle, illeluktende menneskene med slapp hud og gule tenner som røyker. Det er jo rene skjellsordet for tiden. Det virker som færre og færre yngre mennesker begynner å røyke, det er veldig bra.

Det er ikke tøft lenger, det er skikkelig ut! Helt ut, langt ut på landet, lenger enn det går ann å komme. Der er jeg. Har vært der i altfor mange år og har tidligere gjort noen halvhjertede forsøk på å slutte.

Leste boka til Allen Carr, "Endelig ikke-røyker". Det fungerte altså ikke. Mot slutten av boka sier han at om motivasjonen FORTSATT ikke er høy nok for å slutte å røyke skal man legge fra seg boka og starte forfra etter noen dager. Jeg la fra meg boka og den ligger pent plassert i bokhylla. Det har gått noen dager nå. Et par år eller noe sånt.

Kjøpte meg dvd`n til Torgrim Holte, "Stump røyken med hypnoterapi", dette har jeg skrevet om i blogginnlegget mitt "Hypnotisert av Torgrim" for noen måneder siden. Fungerte dårlig det også. Ble avslappet, men mistet på ingen måte røyksuget.

Helst skulle jeg ha tatt en pille som gjorde at jeg kastet opp hvis jeg tente en røyk. Ikke bare at jeg ble kvalm, men at jeg kastet opp. Det kunne kanskje ha hjulpet.

Nå kan det se ut som at det kommer nye flotte bilder på røykpakkene. Bilder av svarte lunger og mennesker som ligger i sykesenga, hyggelige bilder som forteller deg i klare ordelag hva som skjer når du ikke slutter.

Festlig for barna i familien og se pakkene ligge rundt. Lett å forklare barna hvorfor du presser i deg jævelskapet når slike bilder lyser mot deg.

Dattern i huset ble redd da reklamene om kols en periode gikk på TV, så det har absolutt sin virkning. Selv om det ikke er hun som skal bli redd da, det er det jo jeg som skal. Likte ikke reklamene jeg heller men det prellet av som vann på gåsa, jeg tente en ny røyk etter reklamen. En seig liten en, det er det jeg er.

Hvorfor skal det egentlig være så vanskelig å slutte? Jeg fnyser når noen sier at det ikke er noe problem, tenker at de sikkert ikke er like avhengig som jeg er. Jeg er dødsavhengig. Blir sur hvis jeg ser det kun er igjen et par røyk når klokka er 21.00 på kvelden. Vet det holder til dagen etter, men jeg må jo ha røyk. Blir sur når jeg tenker på å slutte. Nervøs for hvor forferdelig ille det vil være.

Men, egentlig vil jeg slutte. En dag skal jeg slutte. Må bare finne rette motivisjonen for å greie det, eller vente på denne pillen som gjør at jeg kaster opp.

Kom pille - Kom!!

Read more...

Grøsselig nærme...

Kjenner jeg får frysninger når jeg leser nyheten om at en person er funnet omkommet i Glomma, på Sørumsand. De mistenker at det kan dreie seg om en båtvelt og at flere personer kan ha falt i vannet. Båten er en gummibåt.

Dette er litt for nære hjemme, og muligheten for at jeg kanskje kjenner eller vet hvem denne/disse personene er, er tilstede. Huff, håper ikke det...men grøsser...

Man leser om ulykker daglig både på nett og i avisene, men det gjelder jo aldri noen man kjenner, eller gjør det det?
Jeg følger oppdateringer videre på VG, Dagbladet og RB.



Denne sommeren tør jeg påstå at jeg omtrent daglig har lest om drukningsulykker. Er det flere enn normalt eller er det bare jeg som har bitt meg mer merke i disse nyhetene i år? Ikke vet jeg, men jeg synes det har vært mange. For mange. For mange familier som har fått en forferdelig beskjed.

En liten notis i avisen rommer så uendelig mange følelser. Det kan være ulykker med bil, vann, ild eller annet. Er det ikke skjedd noe "helt forferdelig" er det ikke mye spalteplass tragedien får. Men tenk all sorg som ligger bak enhver slik notis.

For noen år siden arbeidet jeg et sted hvor jeg var vitne til en arbeidsulykke. Forferdelig historie som endte med en ufør mann. Det påvirker meg ennå, jeg så ulykken på nært hold og kommer aldri til å glemme det.

En liten notis i avisen....

Read more...

Sakte glir sekundene....

Jaggu flyr tida fort når man har mye å gjøre. Det har ikke jeg.... Ser på telefonen, kunne det passe noen å ringe? Ringe nå? Ringe mange ganger?? Ikke det nei, ja-ja, jeg sitter nå her og venter da....

Normalt hadde det nok vært greit at det ikke ringer så mye. Da hadde jeg funnet nye prosjekter, ringt ut, booket møter....men ikke nå. Ingen flere møter skal bookes for meg her og det er 14 dager til jeg starter i ny jobb. Fram til da sitter jeg inne på hovedkontoret og svarer telefonen, legger inn ordre, skravler med kollegaer. Hyggelige kollegaer, så det er helt ok å være her, det er bare det at tida flyr så vanvittig sakte når ingen ringer. Misforstå meg rett, det ringer noen, og det kan virke som de alle ringer på samme tid, men så er det lang tid uten at noe skjer. Sakte glir sekundene avgårde...

I går var verdens trøtteste dag. Knapt noen telefoner og regnet høljet ned. Kjente jeg ble trøttere og trøttere. I tillegg sa det "knekk" hver gang jeg bøyde ryggen så jeg tror jeg hadde krangla litt med madrassen natta før. Ferien er tydeligvis over for alle dro hjem samtidig med meg i går, lange køer inn mot og ut av Oslo. Heldigvis hadde min gode halvdel laget klar middagen da jeg kom hjem. Pølsegryte. Hodet føltes dobbelt så tungt som vanlig så jeg la meg i badekaret, mmm, da ble jeg trøtt så jeg tok en time "på øyet" etterpå. Tror man blir ekstra tung i kroppen av å ikke ha noe å gjøre....

Utpå kvelden var jeg i kjempeform. Elise sitter nede og spiller DS, ser på TV, skravler på MSN. Halvdelen sitter nede og spiller strategispill. Jeg drar fram SingStar.
Det var den kvelden....

Nå har vi planene klare for det vanvittig rotete lille rommet oppe. Gjesterom har vi tenkt lenge, men kjedelig å ikke bruke det til noe annet også. Det blir spill/karaoke/fotball`rom. Vi håper vi får plass til den gamle hjørnesofaen fra stua der inne. Så hiver vi en aldri så liten TV på veggen, og vips så har vi et slikt rom. Sofaen kan også res opp når vi har gjester som ønsker å ligge over, moren min for eksempel. Det er stort sett hun som ligger over, og en og annen slapp sjel på nyttårsaften...
Kanskje jeg skal begynne å rydde rommet i ettermiddag? Eller en annen dag?

Planen er klar...

Read more...

Det er bare å ringe...

Herlig dag så langt. Sto opp da jeg våknet rundt kl 9.00, kaffe og avis ventet, og en røyk. Sola varmet og det så ut til å bli en deilig dag.

Klipte gresset, det blir litt gress når tomta er på et mål, men jeg synes det er helt ok å klippe gress. Rent bortsett fra alle fluene som plutselig synes jeg virker litt for interessant. Svetten rant nedover ryggen og jeg drømte om en dukkert i bassenget. Drømmen ble til virkelighet rett etter klippingen, mmm, deilig.

Tenker på lille Jessy`mor. Lurer på hvor hun er, om hun er? Hva hun eventuelt driver med akkurat nå. Hun har vært borte i altfor lang tid, om hun noen gang kommer hjem har jeg ingen anelse om, jeg håper fortsatt. Gråtass var borte i et år før han plutselig kom tilbake gjennom hekken, men det er en annen historie. Han er her nå. Hver dag. Koser seg i stolen, ser på oss med "våtfor-blikk" om morgenen da han kommer inn. Han er gammel nå, 14 år. Men verdens herligste gråe katt. Den herligste svarte og hvite er borte.

Tenk om hun helt plutselig kunne komme inn døra og si "mjau" igjen? Gjerne med en mus eller øyenstikker i munnen. Gjerne med kattunger. Vise frem. "Mjau". Savner lyden hennes, savner det harde dunket hun kom med når hun kosa hodet sitt mot hodet vårt. Savner hele henne....


Vet det er en fare at kattene kan bli borte når vi lar de være ute, men vil ikke ha det noe annerledes. Når vi bor som vi bor skal de få være ute. Komme og gå som de vil, da har de det bra. Men, helst skal de komme hjem igjen, hver dag...

Hunder kommer når man roper på dem. Katter noterer seg det man sier og kommer eventuelt tilbake til saken.

Mary Bly

Flere ordtak finner du her.

Jeg har ikke gitt opp håpet om at hun skal komme hjem. Kanskje det er akkurat denne helga telefonen ringer og noen lurer på om de har funnet katten vår, kanskje...

Det kjipe er når man ikke vet, bare lurer...

Read more...

Hvor store kan hybelkaniner bli?

11/8: Jeg lovet dere i dette innlegget en link til Santia med dykkebriller :) Trykk HER for å se de herlige bildene...



Hjem fra jobb i går og sola skinte. Ikke snakk om å lage noe middag her før et bad og noen minutter i sola var unnagjort.

Elsker sol! Elsker å bade! Elsker å slappe av.

Det var ingen protester hjemme. Elise hadde allerede besøk av ei venninne og befant seg oppi bassenget med dykkemasken godt plassert. Ser litt ut som Donald når den er på, en søt Donald.

Verdens herligste hårdott av en hund lå plantet i skyggen. Hun hadde allerede vært fotomodell og Elise viste herlige bilder av Santia med dykkebriller. Blinkskudd. Har foreslått å sende inn til Se&Hør om vi finner på en artig kommentar. Skulle gjerne ha vist de her men får sette en link til Elise sin hjemmeside når hun har fått kopiert inn bildene fra kameraet sitt.

I dag er det fredag. Ukens beste dag? Det er spådd sol ut helgen og jeg håper det stemmer. Er solhungrig, må bli kvitt gjellene som har kommet etter alt regnet i ferien, sol er bra.

I går kveld satt vi og småpratet litt om vi kanskje skulle ta en tur på campingen i helga. Kanskje, tror nok allikevel vi blir hjemme - i bassenget. Han nevnte kjekt at det var bedre å være der, så slapp vi å være hjemme og vaske huset i helgen. SÆRLIG!! Ingen klarer å sette en vaskeklut i hånda mi om sola skinner. Hybelkaninene kan bli store som bikkjer uten at jeg bryr meg! Lar jeg de bli store nok kan det jo hende de går ut av seg selv, så er problemet løst. Kjekt!

Husarbeid er ikke min sterkeste side. Synes det er møkk kjedelig å vaske hus. Prøvde oss med vaskehjelp en periode, men da måtte vi jo rydde før hun kom. Slitsomt.
Høres ut som det er ei rønne jeg bor i, er ikke så ille. Men, vi får ofte ikke ut fingern før vi vet det er besøk på gang. Da leker vi "svigermor kommer" og flyr rundt med filler og kost, bøtter og spann. Da blir det rent. Støvsuge må vi gjøre hele tida, ellers hadde alle bikkjehårene formert seg og blitt til mange Golden Retrievere på få dager, hår overalt.

Ønsker dere alle en solfylt, deilig helg. Nyt den! Det skal jeg...

Read more...

I det tankefulle hjørnet...

Det er rart med det. Sitter her og tenker, tenker på alt og ingenting. Hvorfor og hvordan livet mitt er blitt slik det er blitt. Høres ut som jeg er 90 år og skal skrive biografien om mitt liv, det skal jeg ikke.

Født og oppvokst i en drabantby i Oslo, Tveita var stedet og jeg stortrivdes. Jeg drømte om dyr. Det var uaktuelt, mamma hadde en gang hatt et marsvin som het Trulte, hun ble allergisk. Trulte gjorde at mamma fikk røde øyne og rennende nese.

Fikk til slutt grini meg til et hamster. Bulle het han. Fikk først Skippy, men han brakk beinet på T-banen hjem, tror vi. Eller når han "datt" ut av esken da vi kom hjem. Hamster med brekt bein ville vi ikke ha så vi dro tilbake og hentet Bulle. Han brakk ikke beinet. Nydelig lite dyr med stor nattlig aktivitet i et hjul. Levde knapt 1 år. Det var kjæledyret mitt.

Tilfeldigheter skal ha det til at jeg møter min bedre halvdel på utestedet Fredville i 1993. Han skulle bare tisse. Jeg satt ved et bord med en venninne og hennes veldig nye kjæreste, glante i veggen, glante på han med det lyse håret. Så kjekk. Jeg glante mer. Han ble brydd og sa "Hei". Vi er sammen ennå. Hvor ville jeg vært og hva ville jeg gjort om han ikke skulle tisse akkurat da?

I 1997 blir livet vårt snudd på hodet da vår kjære datter Elise blir født. Aldri har jeg følt meg så rik som da, aldri har jeg følt meg så liten, så mye ansvar, så mye glede. Hun var den nydeligste av alle, hun var vår.


Sammen med mine to nærmeste er nok mamma min viktigste støtte. Hun stiller opp når det er noe, hun lar høre fra seg, hun er interessert. Hun bryr seg om hvordan jeg har det, spør meg når hun merker noe er galt.

Hun sender meldinger og vi treffes så ofte som mulig. Gjerne en shoppingtur på Tveita-senteret med tilhørende rekesmørbrød og kos.

I Sørum har vi funnet det vi kan kalle hjemme. Vi stortrives og har et miljø rundt oss som er godt. Det er stille og trygt. Vi har stallen med alle de herlige personene som "bor" der. Vi er i alle aldre, vi er en gjeng som trives sammen.

Alt har ikke alltid vært og er ikke alltid enkelt. Noen ganger virker livet hardt og brutalt og man forstår ikke hvorfor ting er som de er. Kanskje forstår, men skjønner ikke.

Det er ikke alt som skal skjønnes, det bare er...

Jeg har det bra jeg, veldig bra...det håper jeg du også har....og takk for at du bryr deg!

Read more...

En investering i fremtidens drømmer...

Så er det bestemt, ikke akkurat nå altså, men nytt for noen av dere lesere vil jeg tro. Så snart tomta vår på Sørumsand blir solgt skal vi kjøpe oss en hest til.

Se mer info her.

I dag har vi go`gutten Zorro, en blanding av fjording og traver, verdens nydeligste men egner seg litt dårlig på hinder over 1meter. Ikke det at det er et problem for meg, jeg hopper ikke hinder, i hvert fall ikke noe over 40cm. I hvert fall ikke ennå.

Jeg har kun ridd litt, gikk på kurs i fjor høst og synes det er utrolig moro, litt skummelt og samtidig spennende. Det har allikevel ikke blitt til at det er jeg som rir, det er Elise som gjør det, og hun gjør det bra. Utrolig flink er hun. Hun startet på rideskole allerede da hun var 5 år så det begynner å bli noen år på hesteryggen.

Drømmen hennes er å delta i ulike cup`er, forhåpentligvis klare å kvalifisere seg til Oslo Horse Show før hun er 16. Det er drømmen, den betyr alt. Hun er 12 år og målet har vært klart i flere år allerede, helt siden vi var på Oslo Horse Show første gang.

Tiden er inne for å hjelpe henne litt på veien. Ny hest. Spranghest. Det er en lang vei frem til eventuell deltakelse i Norges største hesteshow, men hun vet hva hun vil, hun vet det blir vanskelig. Er det noen jeg har tro på skal greie det så er det henne, og det sier jeg ikke kun fordi jeg er den stolte moren, jeg sier det fordi jeg vet hvor flink og hvor målbevisst hun er.

Zorro`gutten skal jeg ri når den tid kommer, det blir mer enn nok utfordring for meg. Det har aldri vært noe tema å selge han, han er gromgutten. Elise har lovet meg å være ridelærer.

La oss alle håpe hun ikke skal ha meg til å sette utfor hindere lik de hun og Zorro hopper i videoen under her..

Read more...

En kopp å holde i...

Så en dokumentar på TV2 i går som rørte meg veldig. "Varmere dager". Den handler om Rikke som er narkoman, hun blir fulgt av et TV team vinteren 2007/2008, en ærlig og skremmende dokumentar om de menneskene de fleste av oss bare går forbi på gata.
Jeg også. Med dårlig samvittighet konstaterte jeg at jeg er lik alle andre man ser i dokumentaren, jeg er lik de som ikke bryr seg, de som går omveier "i tilfelle" de snakker til meg, vil ikke se, vil ikke bry meg. I går brydde jeg meg.

Rikke er ei utrolig varm og god jente som skriver utrolige dikt. Hun bor på gata. Om dagen sitter hun ute med en kopp i hånda, må ha penger til det neste skuddet. Om natta prøver hun å finne et sted og sove. Gjerne der trappene er oppvarmet, det er kaldt å ligge i sovepose, særlig når den er våt.

Med sekk på ryggen og en KIWI-pose i hånda går hun rundt med alt hun eier. Det er ikke mye, kun det mest nødvendige.

17 mai sitter hun utenfor T-baneutgangen, jeg tror det var ved Nasjonalteateret, med koppen i hånda. En stor, grønn regnfrakk er rundt henne, hun har caps. Med bøyd hode ser hun ned, koppen er i hånda, hun ser på alle som går forbi, hun gråter stille. Kanskje tenker hun på alt som kunne vært annerledes, "hvis bare"....

Jeg kjenner klompen i halsen blir større, har lyst til å hente henne og ta henne med hjem. Gi henne mat og drikke, en seng og sove i.

Men, jeg gjør det ikke.

Jeg er akkurat som alle andre. Jeg bryr meg selvfølgelig, men ikke nok. Har jeg tilfeldig noen småpenger i lomma kan jeg legge det i koppen, det har skjedd, men sjelden.

Jeg er en av de som går forbi......

Jeg tenner
en fyrstikk
lar den brenne

Liten flamme
varmer godt

Den bøyer seg
ettersom den blir varmere
Mer nedbrent

Snart når den fingeren
men jeg lar den brenne
Trenger den varmen

At jeg vil få vondt seinere
tenker jeg ikke på
da...

Rikke

(Flere dikt av Rikke på dikt.no under navnet "Erica82")

Read more...

PIN og PUK og sånn...

I`m back!! Takket være et klønete forsøk på å taste inn pin-koden på det mobile bredbåndet slapp jeg å blogge noe som helst i ferien. Fikk da selvfølgelig beskjed om å taste puk-kode isteden og den hadde jeg ikke. Det hører med til historien at jobben rett før ferien byttet teleoperatør...om det er noen unnskyldning? Akk, akk, nå er jeg i gang igjen stakkars dere...!

Ferien er altså over for denne gang. 4 uker med øsende regn og kalde kropper. Litt overdriv kanskje, men jeg var vel i overkant optimistisk da jeg pakket et hav av shortser, t-skjorter og sololje og ga minimalt med plass til de tykke klærne før vi dro på campingen i år.

Heldigvis måtte halvdelen min hjemom etter en uke og med seg på returen var det jakker. Deilig! Det er selvfølgelig bare jeg som er en elendig pakker, jeg tenker ferie og ser sol. Ser på ingen måte regn. Bare sol. Halvdelen min og go`jenta hadde med seg mer enn nok klær, også tykke klær....

Fikk godt med muskler i overarmen av å sveive parasollen opp og igjen etterhvert som regnet kom, og dro, og kom igjen, og dro. Merkelig vær, men litt sol daglig hadde vi faktisk. Det hjelper på humøret i en campingvogn. Det gode ferske brødet de selger på plassen gjorde også sitt til at kiloene jeg greide å bli kvitt før ferien fort la seg på igjen. Det er jeg veldig glad for. Liten valk her og der er bare bra, kan jo ikke se ut som et beinrangel i all evighet heller.


Etter 14 dager pakket vi sammen. Værmeldingen lyste sky og regn hele uka som skulle komme, og da ville vi heller være hjemme. Her ble været faktisk ganske greit og vi fikk både bada og sola oss litt. Ikke minst fikk go`jenta sett pc`n igjen, det var nære på sterke abstinenser mot slutten av uke to.
Litt besøk har det også blitt. Vi fikk feiret svigermors 60 årsdag i Nittedal, vi dro en hel gjeng til Tusenfryd og med Siri og Ingrid Linea dro vi for å finne brudepikekjoler til jentene. Så nydelige :)

Vi har i hvert fall fått slappet ordentlig av. Den flotte nyheten om ny jobb rett før ferien gjorde at ferien ble "ferie", ikke "søke-jobb-i-ferien-ferie". Det var det jeg hadde planlagt. Isteden kunne jeg altså bare slappe av, lese bøker, bade, grille, åpne facebook på mobilen, spille nintendo ds, ahhhh, så herlig!


Jeg håper dere alle har hatt en flott ferie og har fått gjort alt dere har hatt lyst til.
For min del blir det 3 uker til i dagens jobb før jeg starter med noe helt nytt. Gleder meg!!

Read more...